Kystlynghei

Typen opptrer vanligst på tørre strandavsetninger, grunnlendte hauger og anna opplendt areal med fattig jordsmonn. Utforminger med litt fukt kan ha torvlignende humus. Voksestedet kan være vindutsatt, men likevel mindre eksponert enn der en finner lavheia.
 
Kystlynghei kan oppfattes som en skogløs parallell til lav- og lyngrik skog der tresjikt ikke utvikles på grunn av sterk vindvirkning eller kulturpåvirkning. Tuvedanning på grunn av oppfrysing forekommer.

Vanligste utforming er dominert av krekling og røsslyng med varierende innslag av andre lyngarter. Tørre utforminger er svært artsfattige og krekling kan bli omtrent enerådende i feltsjiktet. Med stigende fuktighet vil røsslyng og andre lyngarter samt et utvalg av urter, gras og halvgras, opptre. Sigevassinfluerte utforminger får et betydelig innhold av molte, bjønnskjegg, torvull o.fl. Krypende eller buskforma lauvtrearter forekommer vanlig, særlig bjørk. Som regel finnes et godt utvikla botnsjikt av mosearter. På tynn torv, ofte i mosaikk med bart fjell, kan heigråmose opptre som dominerende art. Lavarter kan også inngå i typen.

Utheva skrift: Dominerende arter; * Arter i fuktige utforminger

Kystlynghei hører til i låglandet langs hele kysten og noe innover i fjordstrøka. Typen vil finnes ovafor skogbandet der vindeksponering setter grense for skogens utstrekning.