Kystlynghei
Kystlynghei med Bjørnekratt. Tromsø, Troms.
Foto: Per K. Bjørklund/NIBIO.
Dette er ei samlegruppe av lyngdominerte heier i låglandet i kyst- og fjordstrøk, som ikke faller inn under definisjonen til røsslynghei (10b) eller fukthei (10c)
Økologi
Typen opptrer vanligst på tørre strandavsetninger, grunnlendte hauger og anna opplendt areal med fattig jordsmonn. Utforminger med litt fukt kan ha torvlignende humus. Voksestedet kan være vindutsatt, men likevel mindre eksponert enn der en finner lavheia.
Kystlynghei kan oppfattes som en skogløs parallell til lav- og lyngrik skog der tresjikt ikke utvikles på grunn av sterk vindvirkning eller kulturpåvirkning. Tuvedanning på grunn av oppfrysing forekommer.
Kystlynghei kan oppfattes som en skogløs parallell til lav- og lyngrik skog der tresjikt ikke utvikles på grunn av sterk vindvirkning eller kulturpåvirkning. Tuvedanning på grunn av oppfrysing forekommer.
Fysiognomi
Vanligste utforming er dominert av krekling og røsslyng med varierende innslag av andre lyngarter. Tørre utforminger er svært artsfattige og krekling kan bli omtrent enerådende i feltsjiktet. Med stigende fuktighet vil røsslyng og andre lyngarter samt et utvalg av urter, gras og halvgras, opptre. Sigevassinfluerte utforminger får et betydelig innhold av molte, bjønnskjegg, torvull o.fl. Krypende eller buskforma lauvtrearter forekommer vanlig, særlig bjørk. Som regel finnes et godt utvikla botnsjikt av mosearter. På tynn torv, ofte i mosaikk med bart fjell, kan heigråmose opptre som dominerende art. Lavarter kan også inngå i typen.
Viktige arter
Bjørk | Røsslyng | Skrubbær | Bjønnskjegg * | Skjeggmoser | |
Osp | Blåbær | Stormarimjelle | Slåttestarr | Etasjehusmose | |
Kvitlyng * | Tyttebær | Tepperot | Furumose | Heiflette | |
Krekling | Rypebær | Tettegras * | Kystkransemose | Reinlavarter | |
Blokkebær | Molte * | Torvull * | Heigråmose |
Utheva skrift: Dominerende arter; * Arter i fuktige utforminger
Utbredelse
Kystlynghei hører til i låglandet langs hele kysten og noe innover i fjordstrøka. Typen vil finnes ovafor skogbandet der vindeksponering setter grense for skogens utstrekning.
KONTAKTPERSON

Michael Angeloff
Senioringeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 975 38 594 michael.angeloff@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43