Skogtregenetiske ressurser
Hovedmålet med genressursarbeidet på skogtrær i Norge er å sikre genetisk variasjon i naturlige populasjoner for tilpasning til framtidige miljø- og klimaforhold. Det er også et mål å sikre genetiske ressurser for skogplanteforedling, for utvikling av klimatilpasset plantemateriale og materiale med spesielle bruksegenskaper.
KONTAKTPERSON
Genetisk variasjon og genetiske ressurser
Arv og miljø avgjør hvilke egenskaper planter og dyr har. Hva som arves er bestemt av genene som ligger i DNAet.
- Genetisk variasjon er forskjeller i DNA/gener mellom individer og/eller populasjoner og er en forutsetning både for evolusjon og for foredling og utvikling av nye sorter og raser. Genetisk variasjon er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
- Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter og sperm er eksempler på genetiske ressurser.
- Genetisk variasjon er forskjeller i DNA/gener mellom individer og/eller populasjoner og er en forutsetning både for evolusjon og for foredling og utvikling av nye sorter og raser. Genetisk variasjon er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
- Genetiske ressurser kan defineres som biologisk materiale med genetisk variasjon eller genetiske egenskaper som kan ha betydning for utvikling og målrettet bruk. Frø, planter og sperm er eksempler på genetiske ressurser.
Norsk genressurssenter er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter og tiltak for genressursarbeidet på skogtrær i Norge.
For å følge opp nasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser, har Norge samlet genressursarbeidet innen skogtrær i et nasjonalt program for skogtregenetiske ressurser ved Norsk genressurssenter. Arbeidet er nå inne i sin fjerde planperiode. Programmet består av aktiviteter og tiltak som gjennomføres i regi av Norsk genressurssenter og NIBIO, samt prosjekter og tiltak som gjennomføres av andre institusjoner. Handlingsplanen omfatter arter av skogtrær som er hjemmehørende i Norge.
På verdensbasis antar man at ca. 10 prosent av alle treslag er direkte truet av utrydding. De fleste av disse er tropiske arter, og tilstanden på våre breddegrader er ikke så urovekkende. Allikevel er det hos oss flere faktorer som påvirker treslagenes genetiske variasjon og tilpasningsevne. For norske forhold er trolig klimaendringer den enkeltfaktor som vil bety mest i framtida.
Plakater om skogtrær
Norsk genressurssenter har gitt ut en plakatserie om alle de norske skogtrærne. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro.
Genetiske ressurser i vernet skog
I Norsk genressurssenter sin database over verneområder i skog kan du søke deg fram til forskjellige verneområder basert på skogtyper, treslag og geografi. Du kan også besøke bevaringsområdene for genressurser i skogtrær.
Oppfølging av internasjonale forpliktelser
Genetiske ressurser for skogtrær er et satsingsområde i FAOs kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk. I mai 2014 ble den første globale statusrapporten, “State of the World’s Forest Genetic Resources”, lansert. Denne, sammen med den globale handlingsplanen "Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources” (FAO,2013), legger grunnlaget for det internasjonale arbeidet for bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser hos skogtrær. Handlingsplanen omfatter 27 globale, regionale og nasjonale satsingsområder og tiltak. De nasjonale tiltakene skal følges opp av nasjonale handlingsprogrammer i de enkelte land.
Tjenester
Verneområder i skog
Vernet skog i Norge bidrar til bevaring av genetiske ressurser hos en rekke treslag. Her finner du en oversikt over alle treslag som inngår i verneområder i ulike deler av landet. Databasen inneholder i tillegg informasjon om spesielt utvalgte bevaringsområder for genressurser.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Kjersti Bakkebø Fjellstad Hanne Hegre GrundtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Osp og selje tilhører hver sin slekt i vierfamilien, henholdsvis poppel- og vierslekta. Poppelslekta er svært viktig i ny og moderne genforskning på trær.
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Det finnes to viltvoksende orearter i Norge. Svartor er varmekjær, mens gråor er mindre kresen og langt vanligere. Or har inngått en byttehandel med bakterier i røttene: or får ekstra nitrogen fra bakteriene, og bakteriene får organisk næring tilbake.
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Edelløvtrærne hassel og lind vokser ofte sammen, blant annet i kalklindeskog. Kalklindeskog er en artsrik, men sjelden og truet naturtype i Norge, og den finnes nesten bare i Oslofjordområdet.
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Brisk, bresk, bruse, brakje, sprakje, ene, eine og ein er lokale navn på den velkjente eineren. Knapt noen annen plante er brukt til så mye; alt fra krydder i mat og brennevin til medisin og trevirke.
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
De fleste av dagens treslag etablerte seg naturlig i Norge etter siste istid. Menneskelig aktivitet har imidlertid påvirket utbredelsen for noen. Dette gjelder både for bøk og spisslønn - riktignok på litt ulike måter.
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Barlind og kristtorn er mye brukt i hager og parker, men trærne vokser faktisk vilt i kystnære strøk i Sør-Norge! De regnes som nordlige utløpere av Middelhavets eviggrønne skoger.
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Har vi ask og alm i naturen vår om 100 år? Begge treslagene er truet på grunn av sykdomsangrep fra sopp, og mange trær visner og dør. Takket være genetisk variasjon er noen trær motstandsdyktige mot sykdommene.
Til dokument
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Hanne Hegre Grundt Per Harald SalvesenSammendrag
Rapporten beskriver slekta rogn og asal (Sorbus) i Norge. Rapporten ønsker å spre kunnskap om variasjonen i slekta og være et hjelpemiddel for å gjenkjenne artene og for å kunne forvalte både artene og de genetiske ressursene de inneholder på en fornuftig måte. Det er lagt vekt på at mye viktig variasjon er å finne innen de beskrevne artene. Denne variasjonen kan være like viktig å ta vare på som selve artene. Del I gir en omtale av de ulike artene vi finner i Norge, og Del II gir en oversikt og beskrivelse av 43 utvalgte viktige lokaliteter som inneholder variasjon som er spesielt verdt å ta vare på.
Sammendrag
Frukttrær som epler, pærer, plommer og kirsebær blir dyrket i sørlige og varme strøk i Norge. Alle disse frukttrærne hører hjemme i rosefamilien. Visste du at det også finnes ville epletrær og kirsebærtrær i norsk natur?
Sammendrag
Rogn vokser over hele landet både i lavlandet og opp i fjellskogen. Det finnes i tillegg tolv andre viltvoksende arter i rogn- og asalslekta i Norge. Flere av disse finnes ikke noe annet sted i verden.
Sammendrag
Gran og furu finnes omtrent over hele landet og er de vanligste treslagene i Norge. De er også de viktigste artene økonomisk. Gran er skyggetålende og fuktighetskrevende, mens furu er lyskrevende og tørketålende.
Sammendrag
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Mollestadeika er trolig rundt 1000 år gammel og er ett av Norges eldste trær. Det fi nnes to viltvoksende arter eik i Norge. Dette er varmekjære treslag som inngår i det vi kaller edelløvskog.
Sammendrag
Bjørk elsker lys, men stiller ellers lite krav til voksested. Vi har tre arter bjørk i Norge. Disse krysser seg med hverandre og lager variasjon som av og til gjør det vanskelig å trekke tydelige grenser mellom artene.