Utskrift
Norsk genressurssenter har i samarbeid med miljøforvaltningen etablert bevaringsområder for genetiske ressurser hos skogtrær i ulike deler av Norge. Eksisterende naturreservater har slik fått en tilleggsfunksjon for genressursbevaring i skogtrær. Årlig status for skogtregenetiske ressurser publiseres i "Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter". Se lenke til rapporten nederst på siden.
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver, Norsk genressurssenter
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær kan foregå in situ i naturlige populasjoner, i verneområder eller bevaringsbestand, eller ex situ, utenfor det opprinnelige voksestedet; i klonarkiv, frøplantasjer, frøbanker, arboreter og botaniske hager.
In situ bevaring i naturlige bestand er den foretrukne bevaringsformen for de aller fleste av skogtrærne våre. Dette gir en dynamisk bevaring som legger til rette for evolusjon og naturlig tilpasning til endringer i miljø og klima. For å bevare skogtregenetiske ressurser in situ i Norge er det opprettet bevaringsområder for utvalgte norske treslag. Dette omfatter foreløpig 11 treslag.
Alm, ask, barlind, bøk, kristtorn, lind, lønn, sommereik, vintereik og villeple er valgt ut på bakgrunn av treslagenes bevaringsbehov i Norge, basert på tidligere undersøkelser ved NIBIO. I tillegg er det etablert fem bevaringsområder for genressurser i gran. Grana er det viktigste treslaget for skogbruk i Norge. Gjennom bevaringsområdene for gran ønsker en å bevare referanseområder også for dette treslaget.
Etableringen av bevaringsområder for genetiske ressurser i Norge er del av et større europeisk prosjekt for bevaring og bærekraftig bruk av genressurser i skogtrær .
Genetisk diversitet sikrer skogtrærnes evne til fortsatt evolusjon og tilpasning til endrede klimatiske forhold og er en forutsetning for foredling. Genetisk diversitet er også viktig for å sikre trærnes motstandskraft mot skader og sykdommer. For å sikre genetisk diversitet er det viktig å opprettholde et stort mangfold mellom og innen artene. I tillegg er det viktig å opparbeide god kunnskap om de genetiske ressursene vi har innen hver art for bevaring, bærekraftig bruk og utvikling.
Av de 34 treslagene som regnes som naturlig hjemmehørende i Norge, vokser 25 på sin nordgrense her. De genetiske ressursene til 18 treslag vurderes som utsatt eller truet, enten på lokalt eller nasjonalt nivå. I tillegg vil bruksverdi av noen øvrige treslag også kunne være grunnlag for bevaring.
I 2013 ble den aller første globale handlingsplanen for bevaring og bærekraftig bruk av skogtregenetiske ressurser vedtatt: Global Plan of Action for the Conservation, Sustainable Use and Development of Forest Genetic Resources.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...
Dynamic conservation of forest genetic resources (FGR) means maintaining the genetic diversity of trees within an evolutionary process and allowing generation turnover in the forest. We assessed the network of forests areas managed for the dynamic conservation of FGR (conservation units) across Europe (33 countries). On the basis of information available in the European Information System on FGR (EUFGIS Portal), species distribution maps, and environmental stratification of the continent, we developed ecogeographic indicators, a marginality index, and demographic indicators to assess and monitor forest conservation efforts. The pan-European network has 1967 conservation units, 2737 populations of target trees, and 86 species of target trees. We detected a poor coincidence between FGR conservation and other biodiversity conservation objectives within this network. We identified 2 complementary strategies: a species-oriented strategy in which national conservation networks are specifically designed for key target species and a site-oriented strategy in which multiple-target units include so-called secondary species conserved within a few sites. The network is highly unbalanced in terms of species representation, and 7 key target species are conserved in 60% of the conservation units. We performed specific gap analyses for 11 tree species, including assessment of ecogeographic, demographic, and genetic criteria. For each species, we identified gaps, particularly in the marginal parts of their distribution range, and found multiple redundant conservation units in other areas. The Mediterranean forests and to a lesser extent the boreal forests are underrepresented. Monitoring the conservation efficiency of each unit remains challenging; however, <2% of the conserved populations seem to be at risk of extinction. On the basis of our results, we recommend combining species-oriented and site-oriented strategies.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag