Hopp til hovedinnholdet

Ingen enkle løsninger på resistensproblemet

ef-20050630-112408

Det blir fort mye balderbrå i kornåkeren når tiltakene ikke virker. Foto: Erling Fløistad.

All bruk av kjemiske plantevernmidler starter en sterk seleksjon av resistente individer blant det som blir sprøyta. Noen ganger tar seleksjonen lang tid, andre ganger går det raskt. Mange har nå problemer med resistent balderbrå i korn.

En oppsummering etter 2017-sesongen viser at det er påvist plantevernmiddelresistens i 10 ulike skadedyr, 14 ulike plantesjukdommer og ni ulike ugrasarter i Norge. Utbredelsen av de resistente populasjonene er bare delvis kjent. Foreløpig er det knyttet størst resistensproblemer til enkelte ugras (som balderbrå i korn), rapsglansbiller i oljevekster og gråskimmel i en rekke vekster.

De aktive stoffene som flest ugras har utviklet resistens mot hører til plantevernmiddelgruppen ALS-hemmere. Dette er stoff som hemmer produksjon av enzymet acetolaktatsyntase i planter. ALS-hemmere er moderne lavdosemidler som brukes mot mange ugras. Resistens mot et av disse midlene gir ofte en viss resistens mot alle.

ef-20170601-074053
Ugrasforsker Bjørn Ringselle, NIBIO. Foto: Erling Fløistad.

Tiltak

For å hjelpe dyrkerne med strategier for å bekjempe resistent ugras legges informasjon om resistens fortløpende inn i tjenesten VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere). I Norge er resistens mot ALS-hemmere foreløpig påvist hos vassarve, balderbrå, stivdylle, hønsegras, linbendel og då. For hele verden er det funnet nær 160 arter som tåler slike midler.

En av grunnene til at ALS-hemmere er populære, er at de er effektive ved lav dose og har lav miljøpåvirkning. Resistens mot disse preparatene gjør at andre midler må tas i bruk. Økt bruk av alternative kjemiske midler gir høyrere risiko for at ugraset utvikler resistens også mot disse. Dersom ugrasartene utvikler resistens mot både SU-preparatene og resistensbryterne, finnes det ingen kjemiske alternativer som kan brukes til å bekjempe ugras i korn. Det finnes mekaniske alternativ, men de er ofte dyre og kan gi erosjon og næringslekkasje.

– Det er stort behov for å arbeide videre med resistens hos ugras i korn, konkluderer Bjørn Ringselle, forsker ved NIBIO.

ef-20180308-131441
Over 80 forskere og andre bransjefolk var samla på Skjetten i mars med ett tema: Hva gjør vi med plantevernmiddelresistens i skadedyr, sjukdommer og ugras? Foto: Erling Fløistad.

Internasjonalt samarbeid

Forsker Andrea Ficke fra Norge har vært leder for et internasjonalt samarbeidsforum om resistens i de nordiske og baltiske landene, det kalles NORBARAG. Der utveksles kunnskap om status og tiltak, og ikke minst, der koordineres planer for nye forsøk og kartlegginger.

På årets møte påpekte innleder Neil Paveley fra ADAS i England at det i løpet av de 10 siste årene ikke er kommet noen midler med nye virkningsmekanismer på markedet.  Derfor blir samarbeidet om å finne riktig måte å håndtere utfordringene bare mer og mer viktig.  

– Den eneste måten å unngå utvikling av resistens mot et kjemisk plantevernmiddel, er å ikke åpne flaska med middelet, sa han. Hvor langt resistensen mot et middel utvikler seg, kommer helt an på hvordan midlet brukes. Her vi må gjøre kloke valg, og det er fullt mulig, ifølge Neil Paveley, om vi bare vet nok.

2-12-15.jpg
Plantevernmiddelresistens

En arvelig endring hos enkeltindivider i en skadegjørers evne til å overleve en behandling med et plantevernmiddel som normalt skal ha god virkning. Endringen oppstår vanligvis på grunn av mutasjoner.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....