Hopp til hovedinnholdet

Potensiale for gjengroing

Potensiale for gjengroing-kart

Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen.

Gjennom forskningsprosjektet «Cultour» er det modellert utmarksareal som kan gro igjen med skog. Modellene våre viser at omkring 16 % av landarealet i hele Norge kan bli tresatt, og da kommer eventuell gjengroing av innmark i tillegg. Særlig utsatt for gjengroing er fjell-, seter- og kystregionene.
 
Det er spesielt stor usikkerhet knyttet til gjengroing av forblåste områder langs kysten og i fjellet, bratte fjellsider med ras, snøtrykk og jordsig, myrområder i Trøndelagsfylkene, områder i nord med mye reinbeiting og angrep av bjørkemåler, samt i regioner med mye snø eller der isbreer har trukket seg tilbake. Dette er temaer som mangler kart av god oppløsning for Norge. I tillegg varierer kvaliteten på kartlagene som brukes som grunnlag for modelleringen, bl.a. ajourhold og detaljeringsgrad. Derfor vil noen områder som kan gro igjen ikke være identifisert, mens andre områder som ikke kan gro igjen vil være identifisert som gjengroingsareal. I originalartikkelen om kartmodellen er feilkildene og usikkerhetene beskrevet og analysert i detalj.
 
Se forøvrig "Kartmodell viser nedgroing" under Publikasjoner lenger ned for mer informasjon.

Publikasjoner

To document

Abstract

During recent decades, forests have expanded into new areas throughout the whole of Norway. The processes explained as causing the forest expansion have focused mainly on climate or land use changes. To enable a spatially explicit separation of the effects following these two main drivers behind forest expansion, the authors set out to model the potential for natural forest regeneration following land use abandonment, given the present climatic conditions. The present forest distribution, a number of high-resolution land cover maps, and GIS methods were used to model the potential for natural forest regeneration. Furthermore, the results were tested with independent local models, explanatory variables and predictive modelling. The modelling results show that land use abandonment, in a long-term perspective, has the climatic and edaphic potential to cause natural forest regeneration of 48,800 km2, or 15.9% of mainland Norway. The future natural forest regeneration following land use change or abandonment can now be spatially separated from the effects of climate changes. The different independent model tests support the main findings, but small fractions of the modelled potential natural forest regeneration will probably be caused by other processes than land use abandonment.