Gjengroing

Gjengroing skyldes færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold.

Valdres_utmark_tre faser_AndersBryn og JonSkilleAmundsen_2012
Valdres. Bildemanipulasjon utført av Anders Bryn/NIBIO Foto: Anders Bryn

Gjengroing endrer landskap 

Gjengroing er en trussel mot eksisterende plante og dyreliv, samtidig som landskapet blir mer utilgjengelig.

  

Når beite og annen utmarksbruk reduseres, gror landskapet igjen. Under den klimatiske skoggrensa vil gjengroinga som regel ende opp med skog.
 
Gjengroinga påvirker blant annet beitekvaliteten i utmark, det biologiske mangfoldet, kulturminner, landskapsopplevelsene og klimasystemet.

Kartmodellen i Kilden (se link til venstre) viser hvilke områder som tidligere er avskoget, og som kan gro igjen med skog gitt dagens klima.
 
Noen steder vil husdyr i utmark begrense gjengroinga, og der kan det ta lang tid før arealene gror igjen.