Organisk materiale
Organisk materiale er alle former for karbonforbindelser, med unntak av mineralsk karbon som CO2, mineralske karbonater og grafitt
God jord har oftest relativt høyt innhold av organisk materiale og et rikt mikroliv. Ved å tilsette organisk materiale til jord, for eksempel i form av husdyrgjødsel, kompost eller andre former for organisk avfall, kan man bedre jordkvaliteten. Dette er dels en gjødslingseffekt fordi det tilførte organiske materialet inneholder plantenæringsstoffer, men det har også sammenheng med bedre jordstruktur som gir bedre drenering, bedre luftutveksling for røtter og jordorganismer, redusert erosjon, økt vannholdende evne og mørkere farge så jorda blir raskere varm om våren.
Planterøtter og andre planterester som blir igjen på jorda etter at man har høstet er en viktig kilde til organisk materiale i jord. Selv om man kun gjødsler med mineralgjødsel, vil disse planterestene kunne vedlikeholde eller til og med øke jordas innhold av organisk materiale.
Nedbrytning av organisk materiale er en mikrobiell prosess som medfører at mesteparten av karbonet blir omdannet til CO2, mens nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer frigjøres. Hvor raskt nedbrytningsprosessen forløper avhenger av mange faktorer, men særlig lufttilgang, temperatur, fuktighet og C/N forholdet i materialet.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Forfattere
Alice Budai Daniel Rasse Thomas Cottis Erik J. Joner Vegard Martinsen Adam O'Toole Hugh Riley Synnøve Rivedal Ievina Sturite Gunnhild Søgaard Simon Weldon Samson ØpstadSammendrag
Carbon content is a key property of soils with importance for all ecosystem functions. Measures to increase soil carbon storage are suggested with the aim to compensate for agricultural emissions. In Norway, where soils have relatively high carbon content because of the cold climate, adapting management practices that prevent the loss of carbon to the atmosphere in response to climate change is also important. This work presents an overview of the potential for carbon sequestration in Norway from a wide range of agricultural management practices and provides recommendations based on certainty in the reported potential, availability of the technology, and likelihood for implementation by farmers. In light of the high priority assigned to increased food production and degree of self-sufficiency in Norway, the following measures were considered: (1) utilization of organic resources, (2) use of biochar, (3) crop diversification and the use of cover crops, (4) use of plants with larger and deeper root systems, (5) improved management of meadows, (6) adaptive grazing of productive grasslands (7) managing grazing in extensive grasslands, (8) altered tillage practices, and (9) inversion of cultivated peat with mineral soil. From the options assessed, the use of cover crops scored well on all criteria evaluated, with a higher sequestration potential than previously estimated (0.2 Mt CO2-equivalents annually). Biochar has the largest potential in Norway (0.9 Mt CO2-equivalents annually, corresponding to 20% of Norwegian agricultural emissions and 2% of total national emissions), but its readiness level is not yet achieved despite interest from industry to apply this technology at large scale. Extensive grazing and the use of deep-rooted plants also have the potential for increasing carbon storage, but there is uncertainty regarding their implementation and the quantification of effects from adapting these measures. Based on the complexities of implementation and the expected impacts within a Norwegian context, promising options with substantial payoff are few. This work sheds light on the knowledge gaps remaining before the presented measures can be implemented.
Forfattere
Daniel Rasse Inghild Økland Teresa Gómez de la Bárcena Hugh Riley Vegard Martinsen Ievina Sturite Erik J. Joner Adam O'Toole Samson Øpstad Thomas Cottis Alice BudaiSammendrag
En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...