En gammel teknologi med nye oppgaver

Biokull er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord og som jordforbedringsmiddel. Biokull lages i en prosess som kalles pyrolyse som innebærer oppvarming av biomasse ved høy temperatur under begrenset tilgang på oksygen. Under pyrolyse gjennomgår karbonet i biomassen endringer på molekylært nivå, noe som fører til at biokull blir svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Det betyr i praksis at hvis man lager biokull og pløyer det ned i jorda, kan det bli liggende der i flere hundre år.

Arkeologiske bevis på dette finnes mange steder i Norge hvor vikinger drev med utvinning av jern fra myrmalm. Her laget de trekull i store mengder for å varme opp malmen, og de trekullrestene som fortsatt er igjen i jorda, bruker arkeologer for C14-datering. Man kan bruke denne naturlige prosessen på en systematisk måte for å redusere CO2 i atmosfæren. Plantene gjør jobben med CO2-opptak, og biokull gjør jobben for å stabilisere og lagre karbonet. Det er beregnet at biokull kan være i stand til å motvirke karbonutslipp til atmosfæren med 0,7 Gigatonn CO2-ekvivalenter per år globalt.

Fra tidligere studier i Norge og internasjonalt kan man forvente følgende fordeler ved bruk av biokull blandet inn i åkerjord:
  • økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper
  • økt biomasseproduksjon (ca. 5-10 prosent)
  • økt karboninnhold i jorda
  • en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold
  • redusert utslipp av klimagassen  N2O (lystgass) fra jord
  • bedre utnyttelse av næringsstoffer ved bruk i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost
Biokull har også vist seg til å være en bra del-erstatning til torv i vekstmedia og grønne tak, og kunne spille en viktig rolle sammen med kompost og bark som materialer som på sikt kan erstatte ikke-fornybar torvforbruk i Norge.

Biokull er fortsatt på forskningsstadiet i Norge, men i 2016 skal NIBIO bistå Skjærgaarden gartneri i Vestfold med etablere det første norske demonstrasjonsanlegget som lager biokull. Her skal vi analysere produksjon og bruk av biokull fra mange ulike vinkler, og under kommersielle forhold. Det kan vise veien for flere bønder som ønsker å ta i bruk biokullteknologi i Norge.

Dette arbeidet inngår som en del av et større tverrfaglig prosjekt som heter Capture+ som også involverer SINTEF, NMBU, Bygdeforskning og DNV-GL. En viktig del av prosjekt vil også være etablering av en metode for å betale bønder for karbonlagring i jord ved bruk av biokull.
KONTAKTPERSON