Når kan biokull bli vanlig i norsk landbruk?

Atj-0999

I 2016 kjøpte Bjørge Madsen og Kristin Stenersen på Skjærgaarden gartneri i Vestfold egen pyrolysemaskin. Akkurat nå er maskinen ute av drift. Madsen sier at de ikke gjorde et godt nok teknologisøk, men at idéen om biokull likevel er god. Han mener pyrolyseteknologi på gårdsnivå fortsatt ikke er bra nok, men forventer at den blir bedre i løpet av noen år.  Foto: Anette Tjomsland.

Flere bønder er utålmodige etter å ta i bruk biokull for bedre jord og mindre klimagassutslipp. Hva gjenstår før biokull kan bli vanlig i norsk landbruk?

NIBIO har satt i gang et internasjonalt prosjekt for å få opp bruken av biokull. Noe av det som skal undersøkes er bedre pyrolyseteknologi, utvikling av gjødselprodukt med biokull, livsløpsanalyse av biokull som klimatiltak, gårdsøkonomi og systemer for rapportering av klimagevinst.

Atj 2018-0961
Kompostering av jord var inngangen til biokull for Bjørge Madsen. Han og kona Kristin Stenersen produserer hovedsaklig urter og vårløk og er opptatt av å god jord. Biokull blandet med kompost kan gi en bedre utnyttelse av næringsstoffer. Foto: Anette Tjomsland

Økt interesse for ny støtteordning, men fortsatt få søkere

De siste årene har interessen for biokull vært økende, også fra politisk hold. Dette har blant annet ført til at Innovasjon Norge har kommet med en ny ordning hvor landbruksbedrifter kan søke om investeringsstøtte på inntil 45 % til bygging av biokullanlegg.

- Dette er et klima- og energitiltak som kan få betydning for Norsk Landbruk, sier Øyvind Halvorsen, programansvarlig for Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket i Innovasjon Norge.

Avdelingsleder for jordkvalitet og klima i NIBIO, Daniel Rasse, sier at de har merket større pågang fra folk som er interessert i å starte med biokull etter at Innovasjon Norge tok det inn i bioenergiprogrammet (nå Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket).

ef-20150623-130408
Avdelingsleder for jordkvalitet og klima i NIBIO, Daniel Rasse. Foto: Erling Fløistad.

- Mange er interessert, hovedsakelig kommuner, og en del private aktører som ønsker å etablere større produksjonsanlegg.

Halvorsen i Innovasjon Norge sier at interessen er der på forespørselsnivå, men at de kun har hatt én investeringssak til behandling foreløpig.

- Det skyldes nok at kommersiell teknologi ikke er godt nok utviklet og kjent, og at det er meget krevende å få lønnsomhet i prosjektene. I tillegg har vi svært liten erfaring med praktisk bruk av biokull i norsk landbruk.

I 2016 kjøpte Bjørge Madsen og Kristin Stenersen på Skjærgaarden gartneri i Vestfold eget pyrolyseanlegg. Akkurat nå er maskinen ute av drift.

- Det vi gjorde feil, var at vi ikke gjorde noe godt teknologisøk og kjøpte feil maskin, men det betyr ikke at idéen om biokull er dårlig. Nå har vi fått med SINTEF på teknologisida, så nå skal vi gjøre det riktig, sier Madsen.

- Vi ser at slike nye teknologier, som biogass, solcelle og biokull har lang utviklingstid, ofte flere år, sier Halvorsen.

Atj 2018-0987
Biokull er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord, og som jordforbedringsmiddel. Foto: Anette Tjomsland

To parallelle løp: biokullgjødsel og betaling for karbonlagring

 Hvilket tidsperspektiv ser du for deg før det blir noe volum ut av dette?

- Jeg tror det blir to løp: Det ene handler om å utvikle biokullgjødsel, og der kan ting skje fort, antageligvis i løpet av de neste fem årene, sier Rasse.

Det andre løpet handler om at bønder kan få betalt for karbonlagring ved å bruke biokull i jorda.

- Når det gjelder karbonlagring vil det være et lengre perspektiv. Det kommer nye IPCC-regler i 2019, da vil vi vite noe mer. Deretter skal de innføres nasjonalt, og det tar tid.

- Jeg mener at hovedbegrensningen er at bønder ikke får betalt for karbonkreditt. Det jobber vi også med å spille inn til myndighetene. Det er interesse for dette. Bondelaget støtter det, og vil få det inn i jordbruksavtalen.

 

Atj 2018-1260
NIBIO samarbeider med Skjærgaarden gartneri om å utvikle driften i en mer miljøvennlig retning. Et av de pågående prosjektene undersøker hvordan ulike jordbehandlinger med biokull virker inn på jordas produksjon av klimagasser, som lystgass og CO2, og om det er mulig å få like god avling som ved bruk av kunstgjødsel. Her tar forsker Simon Weldon en gassprøve for å måle utslipp av klimagasser fra jorda. Foto: Anette Tjomsland.

Storskala eller småskala?

Hvem er det som kommer til å produsere biokull i fremtida, bonden eller store bedrifter?

- Jeg tror det blir mest vanlig at bønder kjøper biokull fra større anlegg, og prisen blir påvirket av hva de får igjen for karbonlagring, sier Rasse. Samtidig tror han at bøndene på Skjærgaarden er på rett spor.

- På Skjærgaaden lages biokull av treflis, det kan også for eksempel lages av halm, men vi har mye mer treflis enn halm i Norge. Jeg tror treflis vil bli mest brukt. Det kan bli gode ordninger med litt større anlegg som produserer biokull fra treflis.

Madsen er enig med Rasse i at det trolig blir mest storskalaproduksjon, men han håper også at flere bønder får opp øynene for potensialet som ligger på gårdsnivå.

- Det er store muligheter, og folk er interessert. Det er mange flisefyringsanlegg i drift, ofte på kugårder. I stedet for å kjøpe flisefyr kan bonden kjøpe pyrolyseanlegg. Da kan de fortsatt hente ut energi, men sitte igjen med biokull. Deretter kan biokullet puttes oppi møkkakjelleren. Da får du mindre tap av næringsstoffer og mindre lukt. Noen bruker også biokull i fôret til dyra.

Treflis som kan bli f.eks biokull_foto Anette Tjomsland
Treflis kan bli til biokull. Biokullforsker, Daniel Rasse i NIBIO, tror dette blir den vanligste innsatsfaktoren i norsk biokull i fremtiden. Foto: Anette Tjomsland

En annen mulighet er å kombinere biogass og biokullanlegg.

- Kuprodusentene begynner å bli så svære nå at selv om man ennå ikke har fått helt dreisen på gårdsanlegg for biogass, så tenker jeg at hvis man får biogassanlegg på gårdsnivå, pluss biokull, så får man energi ut av det. Det er ønskescenariet. Kanskje det om et par tre år vil være gode løsninger for både biogass og biokull. Det hadde vært utrolig gøy! sier Madsen.

Energien han sikter til handler om at biogassanlegget kan produsere drivstoff og pyrolyseanlegget kan gi oppvarming av bygg. Forhåpentligvis kan også biorest og biokull kombineres til effektiv gjødsel.

 

Biokullråd til nysgjerrige bønder

Hvilke råd har dere til bønder som er nysgjerrige på biokull?

- De må se på lønnsomheten i et slikt prosjekt både med hensyn til biokullproduksjonen og hvordan de kan utnytte varmen fra produksjonen, sier Halvorsen i Innovasjon Norge.

- Akkurat nå har vi ikke noe ferdig løsning på biokull, men det er veldig bra med entusiastiske bønder som for eksempel har lyst til å blande inn biokull i husdyrgjødsel. Da kan de få mindre lukt og mindre metan- og lystgassutslipp. Mindre lukt kan være hovedmotivasjonen for mange bønder, sier Rasse.

Madsen sier at han tenker at det kan være lurt å vente ett års tid med å kjøpe egen pyrolysemaskin for å se om teknologien på gårdsnivå blir bedre.

- Det er biokull å få kjøpt på internett, men da får man jo ikke resirkuleringen på gårdsnivå. Man kan også lage mye biokull på egen hånd med en «kontiki». Det er bare et bål du har snudd på hodet. Det er ikke så mye som skal til hvis du har møkkakjeller, sier Madsen.

Han mener at det ikke er noe i veien for å prøve litt selv, på tross av at det fortsatt er en del spørsmål som gjenstår.

- Hvis du har en møkkakjeller og hiver nedi litt for mye biokull så er det ikke farlig om du har oppi 500 eller 1000 kg.

Nordmore 2015_Atj-02502
Biokull kan dempe lukten fra møkk. Foto: Anette Tjomsland.

Men kan du bare kaste biokull ut på jordet?

- Nei, du må ha med biologien på laget. Biokull suger til seg næring, sier Madsen.
- Det er det man oppnår ved å kompostere biokull, eller ved å blande det med husdyrgjødsel, utdyper Rasse.

Hverken Madsen eller Rasse tror det blir noe pakkeløsning for biokull; det vil være flere ulike løsninger som utfyller hverandre.

Madsen mener Norsk landbruk har de beste forutsetningene for å lykkes.

- Hvis vi skal få til biokull noe sted så bør det være mulig her i Norge hvor landbruket er så godt organisert. De som har drevet med biokull andre steder har ikke tatt vare på energien. Vi har flinke folk på pyrolyse og varmegjenvinning i Norge, så det burde være mulig.

KONTAKTPERSON
FAKTA om biokull

Biokull er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord, og som jordforbedringsmiddel. Biokull lages i en prosess som kalles pyrolyse. Forskjellige typer biomasse, f.eks treflis, halm eller matavfall varmes opp ved høy temperatur (>350 °C) uten oksygen. Under pyrolyse gjennomgår karbonet i biomassen endringer på molekylært nivå, noe som fører til at biokull blir svært motstandsdyktig mot biologisk nedbrytning. Dermed lagres det karbon inni biokullet. På den måten kan nedpløying av biokull føre til en langvarig økning i karbon i jord. Det betyr i praksis at hvis man lager biokull og pløyer det ned i jorda, kan det lagre karbon i jorda i flere hundre år. Samtidig produseres det bioenergi i pyrolyseprosessen som kan brukes til oppvarming av bolig eller driftsbygninger, og erstatte fossilt brensel.

Fra tidligere studier i Norge og internasjonalt kan man forvente følgende fordeler ved bruk av biokull blandet inn i åkerjord:

  • økt vannlagringsevne i tørkeutsatte jordtyper
  • økt biomasseproduksjon (ca. 5-10 prosent)
  • økt karboninnhold i jorda
    en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold
  • redusert utslipp av metan og lystgass fra jord, men langtidsvirkningen er mer usikker
  • bedre utnyttelse av næringsstoffer ved bruk i kombinasjon med husdyrgjødsel eller kompost.

Biokull har også vist seg til å være en bra del-erstatning til torv i vekstmedia og grønne tak, og kan spille en viktig rolle sammen med kompost og bark, materialer som på sikt kan erstatte ikke-fornybar torvforbruk i Norge.

Biokull som er laget av rent råstoff ved bruk av moderne teknologi er trygt å bruke i matjord i relativt store mengder uten at det har uheldig effekter for plantevekst og/eller mikrolivet i jorda.

Mye tyder på at biokull også egner seg godt i fôr til dyr. NIBIO jobber nå med å få oversikt over bruk av biokull i husdyrproduksjon, og ønsker på sikt å forske på dette.

- Mange bønder i Tyskland, Østerrike og Sveits bruker dette, men det er lite forskning på det. Det er et stort potensiale for å få biokull inn i syklusen ganske tidlig. Hvis dyr spiser det så blir det i husdyrmøkka, og blir dermed en slags biokullgjødsel, sier forsker i NIBIO, Alice Budai. Hun legger til at det finnes noe forskning som viser at dyra får bedre helse og fordøyelse,og at bonden kan bruke mindre antibiotika og får mindre lukt i fjøset.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.