Avløpsslam

Bruk på jordbruksareal

I Norge tilføres mellom 50 og 60 % av avløpsslammet til jordbruksarealer, men de regionale forskjellene er store. I Oslo og Viken ble >85% av avløpslammet brukt på jordbruksarealer i 2020, mens i områder med grasproduksjon går en svært liten andel av slammet til jordbruksformål, blant annet fordi det ikke er lov å spre avløpsslam på eng.
På jordbruksarealer tillates brukt opp til 2 tonn tørrstoff dekar/10 år hvis slammet tilfredsstiller kravene til kvalitetsklasse II. Slam i kvalitetsklasse I tillates brukt opp til 4 tonn tørrstoff/dekar/10 år. Kvalitetsklassene er satt ut ifra innholdet av tungmetaller. Se temaartikkel Kvalitetskrav for nærmere forklaring av kvalitetsklassene.

Jordforbedringsmiddel

Avløpsslam brukes først og fremst som et jordforbedringsmiddel.
Tilførselen av organisk materiale med 2 tonn TS/dekar er i størrelsesorden 0,6 -1,1 tonn/dekar avhengig av slamtype. Dette vil ha en positiv effekt på jordstrukturen, spesielt i jord med et lavt innhold av organisk materiale. En del av tilført organisk materiale brytes ned over tid, slik at effekten på jordstruktur kan være kortvarig.

Tilførsel av næringsstoffer

Avløpsslam inneholder en betydelig mengde næringsstoffer, som regel mellom 20 og 40 kg totalnitrogen og mellom 7 og 35 kg totalfosfor per tonn tørrstoff. Kaliuminnholdet i avløpsslam er lavt (mellom 1 og 3 kg kalium per tonn tørrstoff), fordi kalium er lett løselig og blir i mindre grad fanget opp i slammet.

Gjødselvirkningen av nitrogen i slammet kan beregnes på samme måte som for husdyrgjødsel basert på innholdet av mineralsk (ammonium)- og organisk nitrogen (NIBIO’s gjødslingshåndbok).
 

Mye fosfor

Totalt blir cirka 2000 tonn fosfor renset fra norsk avløp hvert år og dette havner i avløpsslammet. Til sammenlikning er årlig norsk forbruk av fosfor i mineralgjødsel mellom 8000 og 9000 tonn. Avløpsslam er derfor en betydelig fosforressurs, men plantetilgjengeligheten av fosfor i norsk avløpsslam er mye lavere enn for fosfor i mineralgjødsel.
Plantetilgjengeligheten av fosforet varierer med mengden jern- og/eller aluminiumsalter som er brukt for å felle fosforet i avløpsvannet. Forsøk har vist at fosforeffekten første år etter tilførsel av ukalket slam er under 20 prosent sammenlignet med mineralgjødsel. Kalking av slammet bedrer plantetilgjengeligheten av fosforet. For kalket slam kan en regne en fosforeffekt på mellom 25 og 30 prosent av mineralgjødsel.
Året etter slamtilførsel bør det tas ut jordprøver til nye P-AL analyser, og videre fosforgjødsling beregnes da som vanlig ut ifra vekstens fosforbehov og jordas P-AL-tall. Kalket slam kan gi stor økning i jordas P-AL-tall, mens ukalket slam kan gi liten endring i P-AL til tross for store fosfortilførsler.