PFAS - Evighetskjemikalier – nyttige og problematiske

De hundrevis av ulike PFAS som brukes i industri og forbrukerprodukter har mange ulike egenskaper, men én ting felles: Enten brytes de ikke ned i miljøet, eller de kan brytes ned til andre PFAS som er motstandsdyktige mot nedbrytning. Derfor har PFAS fått tilnavnet “evighetskjemikalier”. Forkortelsen står egentlig for per- og polyfluorerte alkyl-stoffer.

Eksemplene nevnt over gjelder alle forbrukerprodukter, men PFAS er også mye brukt i ulike industrielle prosesser, i romfart, som hjelpestoffer i sprøytemidler, i kjøleaggregater som erstatning for KFK-gasser, osv., fordi de har en del egenskaper andre kjemikalier ikke har – blant annet den høye motstandsdyktigheten mot nedbrytning. Den første bruken av stoffet som senere ble markedsført som teflon, var til utvikling av atombombene under andre verdenskrig. Det var behov for et stoff som ikke korroderte selv i kontakt med uran, og PFTE passet perfekt.  

Senere har det blitt vist at mange PFAS er giftige, og forbindes med kreft, redusert effekt av vaksiner, osv. Noen av disse har blitt regulert og er lite i bruk i dag. De fleste PFAS har imidlertid ikke blitt testet for giftighet og er fortsatt i utstrakt bruk.

Mange kilder

Fordi bruken av PFAS er så utstrakt er det også mange kilder. Noen av stedene i Norge med høyest konsentrasjon er områdene rundt brannøvingsfelt, fordi brannskum tidligere inneholdt mye PFAS. Andre kilder kan føre til lavere konsentrasjoner, men påvirker større områder. Ettersom mange produkter inneholder PFAS er avfallsdeponier en viktig kilde. Mange studier har vist at sigevann fra deponier inneholder PFAS. Andre eksempler er bruk av avløpsslam og resirkulert matavfall i jordbruket. Vi vet at begge, spesielt avløpsslam, inneholder PFAS. Det vi ikke vet, er hvor problematisk dette er. Er konsentrasjonene og sammensetningen av PFAS slik at vi gjenfinner de i avlingene? Hvor lenge etter bruk av avløpsslam kan man gjenfinne PFAS i jord og vekster? Dette er noen av spørsmålene NIBIO jobber med.

PFAS i matvarer

NIBIO har analysemetoder for 11 ulike typer PFAS i vegetabilske matvarer og analyserer disse bl.a. i potet på vegne av Mattilsynet. Men siden det finnes tusener av ulike PFAS-molekyler, og det er lite kjent hvilke som forekommer i matvarer, har NIBIO også utviklet såkalte «non-targetanalyser» der vi kan oppdage nye typer PFAS i prøver vi analyserer. NIBIO jobber også med å utvide mulighetene for å måle PFAS i jord, gjødsel og andre miljøprøver for bedre å forstå problemstillinger omkring kilder og overføring til ulike typer mat i jordbrukssystemet.

Den miste PFAS finnes overalt i økende konsentrasjoner

Trifluoreddiksyre (TFA) er et nedbrytningsprodukt av svært mange andre kjemikalier, for eksempel mange legemidler, plantevernmidler og kjølegasser. TFA er lett løselig i vann, og finnes i innsjøer, grunnvann, nedbør, isbreer, og jordvann. Vannløseligheten gjør også at mange planter lett tar opp TFA. De mange kildene til TFA kombinert med at molekylet er svært lite nedbrytbart, gjør at konsentrasjonen av TFA i miljøet ser ut til å øke. Fordi TFA heller ikke binder seg så lett til for eksempel kull og andre materialer brukt i vannrensing, er det i dag ingen gode metoder for fjerning av TFA fra miljøet. Plantevernmidler ser ut til å være en viktig kilde i jordbruksområder. NIBIO har undersøkt forekomst av TFA i avrenning og grunnvann i jordbruksområder, og sammenlignet med hvor mye og hvilke typer plantevernmidler som ble brukt i området.