Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Spiser vi kvoten for rødt kjøtt i form av svin, går det dårlig med beitedyrene og norsk matsikkerhet.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Lammelår er et vanlig ord for helstekt lår av lam. Låret kan stekes helt med beinet i, eller man kan utbene låret og surre kjøttet sammen til en stek. Fårekjøtt fra eldre dyr enn lam kan også brukes. Lammelår spises hele året, men i Norge forbindes det spesielt med påske.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
I en verden som preges av uro og uår vies korn stor oppmerksomhet, mens vårt fremste proteinlager, en populasjon med drøvtyggere, blir stemoderlig behandlet.
Sammendrag
Det snakkes om overproduksjon av mat. Og det snakkes om at selvforsyningsgraden må økes. Likevel jobbes det målrettet med å redusere etterspørselen av kjøtt produsert på norsk gras.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Modig og tankevekkende om hvordan husdyrholdet ble industri – med noen vesentlige hull som burde vært tettet, i rettferdighetens navn.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Brunosten fortjener å få en omtale i forbindelse med ostens dag – til tross for at den ikke er en ekte ost, men mer en karamell. Å forstå brunostens tilblivelse, gir også viktig forståelse for næringsverdien i våre tradisjonelle melkeprodukter. Hva med å prøve deg som yster på eget kjøkken på ostens dag?
Sammendrag
Dersom de nordiske kostholdsrådene blir vedtatt og fulgt av folk i Norge, vil det føre til en reduksjon i kjøttproduksjon på grasspisende husdyr. Dette kan medføre at kulturlandskap gror igjen med store miljøkonsekvenser.
Sammendrag
Norsk matsikkerhet handler om å produsere nok mat til folket selv om importen stopper. Vi må ikke slå i hjel kua med usikre tall om karbon og tall om dagens forbruk av kraftfôr, slik høyskolelektor Thomas Cottis prøver på i sitt motsvar 17. desember til vårt innlegg i Aftenposten, «Kjøtt er ikke kjøtt».
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Driftssyklusen i sauenæringa planlegges ut fra naturens tilgang på næringsrikt beitegras, og hele driftsformen er tilpasset veksten av beiteplanter i utmarka. Dette innebærer at lammene fødes om våren når graset begynner å gro, og slaktes om høsten når planteveksten avtar. Stekt lammelår krever ferskt lammekjøtt, og man skulle derfor tro at dette var en typisk høstrett i likhet med fårikål. I stedet er lammelår blitt selve symbolet på påskemat – noe som altså ikke skyldes sauenæringas naturlige driftssyklus.
Sammendrag
Sau, geit, rein, ku og gris. Hvem hører ikke hjemme her? Svaret er grisen. Den kan ikke leve av gras. Likevel er grisen gruppert sammen med grasetere og definert som rødt kjøtt. Dette blir det full forvirring av når både helse- og miljøråd skal gis.