Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Jørn Høberg Svein Eilertsen Birger VoldenSammendrag
Konsekvensutredningen utreder direkte og indirekte virkninger og konsekvenser for jordbruksvirksomhet i utredningsområdet for vern. Vurderingene er gjort for både landskapsvernområde og nasjonalpark samt 0-alternativet (ikke vern). Deler av utredningsområdet for vern har svert stor vedi for jordbruk. Oppsummert gir mildt vern (landskapsvernområde) medfører ingen virkning og ingen konsekvenser av vern. Strengt vern medfører betydelig virkning og har svert store negative konsekvenser for jordbruket i området.
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2004
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Inntil midt på 1990-tallet var det kun en håndfull birøktere i Nordland. Siden har antallet birøktere i fylket økt til ca 140 stk. Birøkterne i fylket har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Resultatene er basert på spørreskjema til samtlige birøktere samt intervju av 18 spesielt utvalgte birøktere som har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring. Kvinneandelen blant nordlandsbirøkterne er 50% og gjennomsnittsalderen er 41,5 år. 70% har tilknytning til landbrukseiendom, noe som befester næringa som ei landbruksnæring. 48 av 130 birøktere besvarte spørreskjemaet. De hadde til sammen produsert 4,6 tonn honning på totalt 243 kuber i 2002. Dette tilsier 5 kuber per birøkter med en produksjon på 19,2 kg per kube. Dersom vi multipliserer produksjonen per kube med 800 som er estimert antall kuber i fylket, ble det i 2003 produsert 15,3 tonn honning i Nordland. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg fordelt på alle birøktere og år, se figur 1. De 18 som ble har valgt å satse på birøkt som tilleggsnæring som ble intervjuet hadde 16 produksjonsbifolk i 2003 med et resultat på 24 kg per kube i gjennomsnitt. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbyttet i Nordland. Så å si samtlige birøktere i fylket var nybegynnere da de startet sin birøkt. Det trengs mange år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere vil utvide virksomheten fra hobby til næring. Etter hvert vil honningutbytte øke i takt med kompetanse og erfaring. Det er et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube som et gjennomsnitt for birøkterne i fylket fremover.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn HøbergSammendrag
I samarbeid med reiselivsnæringa på Helgeland, planleggerPlanteforsk Tjøtta fagsenter et prosjekt der det legges vekt på å utvikle helhetlige reiselivsprodukt med måltidet i fokus. Prosjektet omfatter bl.a. nettverksbygging mellom primærprodusenter, foredlingsbedrifter og serveringsbedrifter med tanke på å kunne tilby turister et kvalitetsprodukt med "smak av Helgeland". Prosjektet utvikles i samarbeid med Destinasjon Helgeland og Helgelandskysten reiseliv.
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Jørn HøbergSammendrag
Gåsebeiting på eng er et problem for jordbruket i flere kystområder. Denne artikkelen omhandler gåsemøkk på eng, og hvordan dette kan påvirke fôrkvalitet og smakelighet på surfôr.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Gjennom prosjektet "Opprinnelsesmerking av storfekjøtt - testing av markeds- og merprispotensialet", vil forbrukerne på Helgeland få tilgang til opprinnelsesmerket storfekjøtt av rasene hereford, charolais og simmental. Prosjektet er et samarbeid mellom Gilde NNS og tre kjøttfeprodusenter på Helgeland.
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er kun ett gårdsbruk som driver aktiv jordbruksdrift innenfor utredningsområdet - Bønå i Visten, Vevelstad. Her drives det med 60 vinterfôra sau, tilsvarende 0,6 årsverk i kombinasjon med skogbruk og turisme. Det er 11 sauebruk totalt som har sommerbeite i utredningsområdet, med i overkant av 2.500 beitedyr. I tillegg er det 12 sauebruk som har beiteområder utenfor utredningsområdet men som kan ha streifdyr inn i området. Det er to beiteområder for storfe - hvorav ett fellesbeite. Det foreligger få planer om utvidelse av eksisterende jordbruksdrift og oppstart av ny jordbruksvirksomhet. Konsekvenser av 0-alternativet: Det foregår en kontinuerlig nedgang i antall driftsenheter i jordbruket i Nord-Norge. Nedgangen i antall bruk for kommunene i utredningsområdet forventes å følge denne trenden. I storfebeiteområdene kan det imidlertid bli aktuelt med økning av dyretallet og nye områder kan bli tatt i bruk til storfebeiting. Det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med nydyrking eller gjenopptakelse av innmarksarealer som er gått ut av bruk. Det foreligger konkrete planer om gjenopptakelse av drift i beskjedent omfang på tre gårder i utredningsområdet. Konsekvenser av milde vernebestemmelser: Milde vernebestemmelser har små konsekvenser for videre drift og beiting av både innmak og utmark. Unntaket er planene om forbedring av storfebeitene i Andalen gjennom kratt- og skogrydding som vil bli hindret av forbud mot krattrydding. Dersom gårdbrukerne i utredningsområdet oppnår økt salgsverdi av sine produkter på grunn av at de er produsert i en nasjonalpark, kan konsekvensene av vern være positive. Konsekvenser av Strenge vernebestemmelser: Strenge vernebestemmelser utelukker videre jordbruksdrift på Bønå på grunn av forbud mot høsting på innmark. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Storfebeiting i Andalen, Stor- og Lislbørja kan bli pålagt restriksjoner som følge av tråkkskader på vegetasjonen. Strenge vernebestemmelser forventes ikke å hindre fortsatt høsting av naturressursene gjennom sauebeiting. Generelle konsekvenser av vern: Samlet sett har milde vernebestemmelser små konsekvenser for jordbruksaktiviteten i og rundt utredningsområdet. De strenge vernebestemmelsene får så store konsekvenser for jordbruksdriften på Bønå at den må avvikles. Videre vil ikke planene om jordbruksdrift i Sildkoven, Granheim og Aursletta kunne realiseres på grunn av forbud mot høsting på innmark. Forslag til avbøtende tiltak: Ved innføring av milde vernebestemmelser vil gjennomføring av verneplanen ikke ha store konsekvenser for jordbruksaktiviteten. Ved strengt vern kan vernegrensen justeres slik at beiteområdet i Andalen faller utenfor.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Denne rapporten sammenstiller den satsing som er gjort innen utvikling av birøkt i Nordland. I praksis omfatter dette alle tiltak som er iverksatt fra 1996 til 2002. I evalueringsrapporten er det i henhold til oppdragsbeskrivelse fra SND, lagt spesiellt vekt på de tiltak som er finansiert ved hjelp av midler tildelt over BU-ordningen. Nordland har ca. 130 medlemmer i Norges birøkterlag (NBL) og anslagsvis 140 bigårder totalt. Disse har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbytte i Nordland. Enkelte birøktere har meget gode resultater, men det trengs flere år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere kan utvide virksomheten fra hobby til næring. Når dette er oppnådd, kan det være et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube. Lønnsomhetskalkyler viser at det oppnås tilnærmet samme driftsoverskudd (ca. 100.000,-) ved et produksjonsomfang på 60 kuber ved småskala omsetning som ved 250 kuber ved levering til HC. Det er viktig å være klar over merarbeidet som kreves ved småskala omsetning.