Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Svein EilertsenSammendrag
På Tjøtta i Alstahaug kommune på Helgelandskysten, har beitedyr formet landskapet over mange hundre år. Beitearealet strekker seg over mange kulturlandskapstyper, og omfatter også områder med kulturminner. Til sammen gjør dette at landskapet på Tjøtta er spesielt godt egnet i informasjonsøyemed for ulike spørsmål og problemstillinger i kulturlandskapssammenheng. Ved hjelp av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, ble det derfor sommeren 2002 utviklet en informasjonssti med til sammen tretten poster i det rike kulturlandskapet på Tjøtta. Disse postene er sammenstilt i denne rapporten og presenterer ulike tema og problemstillinger i tilknytning til beitedyr og beiting, skjøtselstiltak, artsmangfold og gjengroing. Rapporten inneholder også vegetasjonskart over området.
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Sau er satt ut på sommerbeite på fire delvis gjengrodde øyer på Helgelandskysten i årene 1999-2001. Viktigste gjengroingsarter på øyene er mjødurt og lyngvekster. Dyra ble satt tidlig på beite og beitetrykket var forholdsvis hardt. Veiing av dyra gjennom beitesesongen viste at tilveksten hos lammene har vært akseptabel sammenliknet med tilvekst hos lam som har beitet i etblerte beiteområder i nærheten. Forsøket viser at restaureringsbeiting ikke trenger å bety nedsatt tilvekst.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.
2001
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn Høberg K. Nesjan Å. KarlsenSammendrag
Seks ulike høste-/beiteopplegg for sau ble utprøvd på to engtyper ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i Nordland. Engtypene besto av et fireårig omløp i eng med timotei og engsvingel samt raps, og ei langvarig eng sådd med ei flerartsblanding. Det var lite forskjeller i avling mellom engtypene og lite forskjeller i avling innenfor hvert slåtte-/beitedriftsopplegg i engtypene. Lammenes tilvekst på tidlig vårbeite var størst på langvarig eng, og størst på omløpssystemet ved sein vårbeiting
Sammendrag
Prosjektet ble startet på grunn av usikkerhet knyttet til effekten av gjenopptaking av beiting med storfe i et område der deler av arealet er en fredet kalkfuruskog. Foreliggende rapport tar for seg undersøkelser knyttet til dyrenes bruk av beiteområdet: dyrenes tilvekst, deres bruk av beiteområdet og av vegetasjonstyper samt dyrenes tråkkpåvirkning i verneområdet. Dyrene ble veid flere ganger per sesong. I tre år ble dyrenes tilholdssted registrert flere ganger per døgn i observasjonsperioder gjennom sesongen. Dyrenes oppholdssted ble kartfestet og vegetasjonstypen de befant seg i registrert. Hvert år ble den delen av verneområdet som inngår i beitet gjennomgått av en person og tråkkpåvirkning registrert. På grunn av tilleggsfôring, kan ikke dyrenes tilvekst på beitet relateres til bruk av vegetasjonstyper. Tilveksten anses som god. Dyrene er observert i de fleste delene av beiteområdet, men observasjonsfrekvensen var høyest ved og omkring ei eng nær fôringsplassen. Tilleggsfôringen har trolig vært viktig for dyrenes arealbruk på beitet. Dyrene ble mest observert i engvegetasjon, lågurt-/småbregneskog, myr og furuskog. Vegetasjonstypenes beiteverdi kan forklare preferanseforskjellene, men avstanden til enga og fôringsplassen er trolig også viktig. Dyrene har vært i verneområdet flere ganger, men det synes ikke som det er et område de prefererer. Trolig er variasjon i kosten viktigste motiv for å oppsøke verneområdet. Resultatene kan tyde på at det har vært en gradvis økning i dyrenes bruk av verneområdet fra år til år. Tråkkpåvirkningen siste prosjektår var betydelig. Tråkkskader ble observert flere steder, hovedsakelig i tilknytning til stier og i de fuktigste arealene. Endelige anbefalinger kan ikke gis før resultatene fra den botaniske delen foreligger. Foreløpige anbefalinger fra foreliggende delprosjekt går ut på at dagens driftsmåte i beitesesongen bør fortsette, dersom det er ønskelig å holde dyrene vekk fra verneområdet i størst mulig grad. Dagens tråkkpåvirkning anses ikke som så omfattende at beiting frarådes. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i tråkkpåvirkningen de neste årene, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan settes i verk i tide.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1999
Sammendrag
Rapporten gir en oversik over omfang, driftmåter, økonomi m.m. av villsauholdet i Nordland. Drøfter muligheter og begrensninger for en slik driftsform i fylket.
1998
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten Høberg Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag