Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon DietrichsonSammendrag
Gran av mellomeuropeiske provenienser fra Syd-vest Tyskland og Østerrike plantet på Syd-Østlandet har på uheldige steder fått frostskader, stammesprekker og meget gankvist. Plantearbeidet foregikk i stor skala fra 1960-79, og har ført til at tre- fire prosent av granskogarealet, for eksempel i Østfold, er beregnet å være bestokket med slike provenienser. Senere, i den mest forplantningsdyktige alderen, vil andelen av trær med mellomeuropeisk opprinnelse kunne utgjøre ca 10-20 %. For genspredningen er det uheldig at det innførte materialet overensstemmer ganske godt med den stedegne granas blomstringstid. Videre er det uheldig at det samme ofte kan være tilfelle for blomstringsmengdene. Vindbestøvende skogstrær viser størst genspredning. Gran rangerer imidlertid lavt i forhold til furu (Fig. 1).Beregninger er gjennomført for befruktningsandeler utenfra på 50 % eller 30 % i alle bestand (Fig. 2 og 3 ). I tillegg til de rene krysningene innen bestandene av mellomeuropeisk opprinnelse vil det oppstå provenienskrysninger. Halvparten av disse vil komme fra mellomeuropeiske mødre og den andre halvparten fra de norske. Fordi genspredning ved frø er over meget kortere avstander enn ved pollen, vil den første type av provenienshybrider hovedsakelig vise seg i eller like i nærheten av bestand av mellomeuropeisk opprinnelse. Den andre halvparten vil bli spredd utover i skogene. Frekvensene for de sistnevnte vil etter beregningene bli lave (4.5 - 8 %). I de tilfellene hvor provenienshybridene er dårlig tilpasset til klimaet ventes de å bli borte på grunn av naturlig seleksjon eller ved avstandsregulering. For å redusere eventuelle negative effekter av genspredningen er det anbefalt å utelate tynning av bestand som er spesielt dårlige. Videre kan omløpstida senkes. Naturlig gjenvekst i og omkring bestandene er anbefalt fjernet for å bli erstattet med kjent godt plantemateriale. I alle tilfelle vil de innførte proveniensene øke den arvelige variasjonen i skogene.
Forfattere
Ingvald Røsberg D.O. ØvstedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lunnan Ståle Navrud Per Kristian Rørstad Knut Simensen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Jordovervåkingen i Norge - utvidet sammendrag
Tore Frogner
Forfattere
Tore FrognerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid L.O. ErikssonSammendrag
Nåverdien er brukt som sammenligningsgrunnlag for å vurdere lønnsomheten av tynning når det brukes ulike norske og svenske tilvekst-, pris- og kostnadsfunksjoner. De norske tilvekstfunksjonene som er brukt er laget av Blingsmo (1984), mens de svenske er laget av Agestam (1985). For en del bestand, på ulike boniteter, og for gran og furu, er det beregnet en rekke alternativer, der en vekselvis bruker norske og svenske tilvekst-, pris og kostnadsfunksjoner. Bestandssimuleringsprogrammet GAYA er brukt i beregningene. Resultatene viser at med Blingsmos tilvekstfunksjoner, og med norske pris- og kostnadsfunksjoner, vil beste alternativ med tynning gi en lavere nåverdi enn beste alternativ uten tynning. Dette gjelder alle boniteter, og både gran og furu. Med Blingsmos funksjoner, og svenske pris- og kostnadsfunksjoner, blir konklusjonene de samme. Med Agestams tilvekstfunksjoner, og med både norske og svenske pris- og kostnadsfunksjoner blir det lønnsomt å tynne i mange av bestandene. Videre viser resultatene at det for furu med Blingsmos tilvekstfunksjoner vil være mest lønnsomt å tynne så nær sluttavvirkning som mulig, det lønner seg å ha en moderat tynningsstyrke og det lønner seg å ta ut de største trærne. Med Agestams funksjoner for furu lønner det seg å tynne forholdsvis sterkt, mens det ikke lønner seg å ta ut de største trærne. Med Blingsmos tilvekstfunksjoner vil lønnsomheten i tynningsinngrepet synke forholdsvis mye dersom en innfører restriksjoner på tynningene ved å sette en maksimumsgrense for overhøyde i tråd med det som anbefales i praksis. Dersom en innfører restriksjoner på sluttavvirkningstidspunktet slik at dette kommer senere, er det mulig, også med Blingsmos tilvekstfunksjoner, å finne lønnsomme tynningsstrategier. Blingsmos tilvekstfunksjoner gir en reduksjon i tilveksten etter tynning som er tilnærmet proporsjonal med tynningsstyrken. Agestams tilvekstfunksjoner gir i en del tilfeller en økning i tilveksten etter tynning. Dette gjelder for gran når grunnflata er høg. Disse resultatene er neppe realistiske fordi funksjonene i disse tilfellene brukes utenfor det tillatte området. For furu er Agestams funksjoner brukt innenfor tillatt område, og her reduseres tilveksten etter tynning. Reduksjonen er imidlertid mindre enn med Blingsmos tilvekstfunksjoner. Forholdsvis små forskjeller i hvordan tilvekstforløpet etter en tynning spesifiseres fører altså til at konklusjonene for lønnsomheten i tynningsinngrepet kan bli forskjellig.
Forfattere
Hans Grønlien G. Tengesdal Ivar FæsteSammendrag
På oppdrag fra NLVF ved Erik Eid Hohle, gjennomførte Institutt for bygningsteknikk, NLH, og Seksjon treteknologi, NISK, tørkeforsøk med brenselflis i Sel i Gudbrandsdalen sommeren 1988. Flisa ble tørket i ei universaltørke for høy, flis og korn. Dette er ei kaldluft-tørke. Tørka er konstruert ved Institutt for bygningsteknikk og er basert også på tilleggsvarme fra solinnstråling. Flisvirket besto av bjørk (3%), or (10%), gran (12%) og furu (75%). Hogging og transport av ialt 72 lm3 flis tok 9,5 timer med to mann, en prestasjon på ca. 7,5 lm3 pr. time. Tørkinga startet 4. juli. Gjennomsnittsfuktigheten i flisa var da 37,8%. Flisa ble tørket i et 80 - 90 cm tykt lag. Mottrykket i flisa var ca. 150 Pa (15 mm VS). Lufthastigheten gjennom flishaugen var ca. 18 cm/sek. Allerede etter ett døgn var fuktigheten i bunnsjiktet nede på ca. 14%, mens midt- og toppsjiktet hadde tørket ubetydelig. Etter to døgn var også fuktigheten i midtsjiktet kommet under 15%. Ved avslutningen av tørkinga etter fem døgn den 8. juli var middelfuktigheten 13,4%, men fremdeles ble det registrert fuktighet på 35% ett sted i toppsjiktet. Det totale vanninnholdet i flisa var da redusert fra ca. 7 tonn til 1,8 tonn. Tørrvekta av hele flispartiet er beregnet til 11,5 tonn. Den effektive brennverdien pr. kg var 3,0 kWh (10,8 MJ/kg) før tørkinga, mens den etter tørking var steget til 4,5 kWh/kg (16,2 MJ/kg), en total økning på 4100 kWh. Forbruket av elektrisk energi (vifte) var ca. 700 kWh. Tørrstofftapet i tørkeperioden var 0,32%. Etter lagring av flisa i 4 måneder hadde tørrstofftapet økt med ytterligere 0,38%. Ved omrøring i flisa i tørkeperioden var mengden av soppsporer i lufta over flisa betydelig over det nivå som regnes for helsefarlig. Etter 4 måneders lagring ble det registrert ubetydelige mengder soppsporer i lufta, selv ved omrøring i flisa.