Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1992

Sammendrag

Utbredelsen av epifyttisk belegg på nåler av gran (Picea abies) ble undersøkt i forhold til våtdeposisjonen av nitrogen, klimatiske forhold og geografisk spredning. Forekomsten er mest utbredt i den sørlige del av landet, som også mottar størst deposisjon. Belegget består hovedsakelig av grønnalger, spesielt av arten Pleurococcus vulgaris. Kvantifisering av det epifyttiske belegg ble utført i laboratoriet. Beregninger viste at forekomsten av epifytter var positivt korrelert til deposisjonen av nitrogen og til årsmiddeltemperatur. Epifyttene finnes i den fotosyntetiserende del av kronen på såvel yngre som eldre trær. Utbredelsen og mengden av epifytter på grannåler som er observert i den foreliggende studien, gir grunn til å anta, at belegget ved å hemme nålenes fotosyntese har betydning for skogen i Sør-Norge.

Sammendrag

Bledningshogst økte driftsutgiftene med 10 % eller mer, avhengig av dimensjonsfordeling i uttaket, i forhold til snauhogst. Også virkesproduksjonen ligger ofte noe lavere enn vi kan vente i ensaldret skog. Naturlig foryngelse ved skjerm- eller frøtrestillingshogst påvirker miljøet i mindre grad enn snauhogst. Ved den første hogsten i en skjermstilling økte utgiftene pr. kubikkmeter med opptil 50 % i forhold til snauhogst, fordi det er naturlig å sette igjen en del av de største trærne i skjermen. Senere hogster vil som regel falle rimeligere på grunn av større middeldimensjon i uttaket, selvom det må tas hensyn til foryngelsen. Fleraldret skog og tette naturlige foryngelser gir muligheter for vesentlig bedre virkeskvalitet enn plantet skog. Samtidig spares utgifter til planting. Selvom folk stort sett er fornøyd med dagens skogbruk, prioriteres vern av arter og biotoper høyt. Dette, og kravet om økt virkeskvalitet, bør føre til betydelig forandring av dagens skogskjøtsel med prioritering av blandt annet vern og naturlig foryngelse. Programmet vil etter hvert spesifisere mulighetene, kravene og konsekvensene av forskjellige tilpasninger i skogbruket.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med undersøkelsen var å lage et system for bonitering av skogsmark ved hjelp av vegetasjonstype og enkelte egenskaper ved voksestedet. Resultater for gran- og furuskog for Sør- og Østlandet presenteres. Materialet som er bearbeidet består av 456 felt i granskog og 407 felt i furuskog. Feltene ble for det meste subjektivt utlagt langs sektorer fra kysten og innover i landet. En del felt ble også lagt i tilknytning til NIJOS sitt faste rutenett. Feltenes størrelse var ikke fast, men den innbyrdes avstanden mellom overhøydetrærne på stedet var ikke mer enn 10 meter. På hvert felt ble tre overhøydetrær høydemålt og aldersbestemt. Boniteten ble bestemt ut fra aritmetisk gjennomsnitt av brysthøydealder og høyde på disse trærne. I tillegg ble vegetasjonstypen bestemt og forhold som høyde over havet, hellingsgrad, hellingsretning, terrengform, terrengjevnhet, jorddybde, jordart, jordsmonnutvikling og geografisk beliggenhet ble notert. Multippel regresjonsteknikk ble benyttet for å analysere materialet.Boniteten på feltene (avhengig variabel) ble uttrykt ved hjelp av de registrerte egenskapene (uavhengige variabler). To funksjoner ble valgt ut som endelige funksjoner ut fra en god materialtilpasning og enkel registrering av uavhengige variabler. Nomogram for direkte bestemmelse av boniteten ved hjelp av vegetasjonstype, høyde over havet, nordlig bredde, jorddybde og terrengform er framstilt i Fig. 12-13 og 18-19. Boniteringssystemet må betraktes som et hjelpemiddel for å orientere seg om bonitetsnivået. Spesielt på snaumark, i ungskog og i uensaldret, sjiktet og topptynnet skog, vil nytten av systemet være større enn i skog som kan høyde - aldersboniteres. Prøveflater på 100 m2 størrelse kan legges ut i bestand og de aktuelle parametrene registreres på disse. Boniteten kan så bestemmes som et gjennomsnitt av boniteten på flatene. Det understrekes at feilen ved å nytte systemet i enkeltbestand, eller på mindre eiendommer for å anslå bonitet og dermed produksjonsevne, kan bli stor. Det er viktig at systemet brukes med forsiktighet.