Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Albert WinsentsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore VikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Healthy Norway spruee trees were investigated over 130 weeks following successful attack by the bark beetle Ips typographus in a study of fungal invasion. The study was undetaken in southeastern Norway during an epidemic period. Sapwood moisture was measured and the tree reaction and beetle activity were noted. Fungal invasion was examined in disc samples taken 1, 5, 10 and 15 m above stump height. The fungal penetration in the sapwood started very slowly, but accelerated during the fouth week after attack. The leading edge of fungal penetration was a few millimeters in advance of the visible blue-stain until the heathwood was reached. The development of blue-stain was similar in Lardal, 1979, and at S, 1980, but with some differenees relatea to the air temperature. Fungi were found to invade the sapwood successively. The pathogenic species, Ophiostoma polonimm, was the primary invader occurring during the first week, followed by other beetletransmitted species. The secondary invaders, O. bicolor; Graphium sp. 1, O. penicillatum and O.ainoae, entered the sapwood during the first three weeks after attack and reaehed a peak within ten weeks. The tertiary invaders, probably also beetle transmitted, were not as common as the secondary colonizers. The first Hymenomycetes, rather weak white-rotters, appeared among the tertiary invaders. Later succession was dependent on the moisture content of sapwood. Strong decaying whiterotters entered the sapwood near the base where the moisture content remained favourable, while cf. Trichoderma viride dominated in the drier parts of the trees, where the sapwood moisture declined to fibre saturation point 75 weeks after attack. The heavy beetle attack, averaged 3.7 entrance holes per dm2 over more than ten meters of the stem, overwhelmed the trees rapidly and no secondary resinosis occurred.
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Tolking av treslagsfordeling i infrarøde og pankromatiske flybilder
Erik Næsset
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Behovet for, og ønsket om å kunne mekanisere avvirkningen på Vestlandet har ført til fortsettelse av tidligere forskning ved NISK omkring prestasjonene med hogstmaskinen FMT TOR. Hensikten var å vurdere maskinens prestasjoner og begrensninger i bratt terreng i kulturskog, og sammenligne dette med tidligere forskning på Østlandet. FMT TOR er en norskprodusert, spesialbygd hogstmaskin til bruk i tynning og sluttavvirkning. Den har et FMT 45 hogst-aggregat montert på en maskinenhet med seks hjul. Prøvedrifta ble gjennomført på seks forskjellige steder i Voss kommune i løpet av seks uker i mars/april 1991. Hovedtreslaget var gran, der middeltrevolumet i de seks prøvedriftene varierte fra 255-455 dm3. Terrenghellingen varierte fra flatt til over 70 %, gjennomsnittet var ca. 30 %. Kubikkmasse pr. daa var fra 24 m3 i naturlig granskog (med innslag av furu), til 73 m3 i plantet granskog. FMT TOR gjennomførte sluttavvirkningsdriftene der en Rottne Blondin lastetraktor transporterte ut virket. TOR-maskinen ble også brukt til kvisting/ kapping ved standplass etter heltredrift med Lama SA 315B helikopter og etter heltredrift med Igland 203 Interlock slepebanevinsj. Ved slepebanedriften ble en ØSA 260 lastetraktor brukt til fremkjøring fra standplass til velteplass. Tidsstudier ble foretatt i fire av de i alt seks driftsområdene. I tillegg til å studere FMT TOR ble det også gjort studie av vinsjen, Rottne lastetraktor og helikopteret. Atskilt fra tidsstudiene ble det ført driftsstatistikk for FMT TOR, Igland 203 og begge lastetraktorene.Tidsstudiene viste at FMT TOR, gjennom driftsperioden, hadde en middelprestasjon på 21 m3/virketime, med middeldimensjon 380 dm3/tre og gjennomsnittlig terrenghelling på 27 %. I et forholdsvis jevnt terreng arbeidet maskinen seg rett oppover en gradvis brattere bakke til stigningen var ca. 55 %. Stigningen hadde ubetydelig virkning på produksjonen inntil en kom svært nær den øvre grensen. I et felt med mer ujevn overflate mislyktes maskinen i å komme forbi en kneik på ca. 65 %, der den generelle stigningen på arealet lå ved ca. 40 %.Som kvistemaskin etter slepebanedrift viste FMT TOR en gjennomsnittsprestasjon på 25 m3/virketime, der middel trestørrelse var 398 dm3. En kan trekke den konklusjon at FMT TOR arbeidet bra i forsøksfeltene opp til der terrenget satte grenser for framkommeligheten. TOR-maskinen kan være et alternativ i sluttavvirkning, men en må ha et relativt stort driftsvolum på minst 20.000 m3 pr. år, og et velorganisert arbeidsprogram for å minimalisere flyttetid mellom driftene og for å opprettholde produktiviteten.
Forfattere
Finn Roll-Hansen Helga Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag