Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Kontaktkonferanse skogbruk - skogforskning. Hurdal 21.-22. september 1993
Severin Woxholtt
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Bedømmelse av trærs kronetetthet og -farge er subjektiv. Den løpende kontroll med registreringene på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene ble i 1992 utført på 19 flater, totalt 800 trær i gammel granskog i Sørøst-Norge. Kontrollen viste at det var ubetydelige forskjeller i bedømmelse av kronetetthet. Metodikken er imidlertid ikke mer presis enn at store avvik forekom på enkelte trær. Når det gjelder kronefarge var resultatene svært varierende for de 19 flatene, med til dels store forskjeller. Registrering av symptomer viste at hovedårsaken var en forbigående gulfarging tidlig på høsten. På flater der det gikk relativt lang tid mellom kontrollørens og observatørens registreringer, hadde kronefargen endret seg i mellomtida. Valget av september måned som registreringsperiode synes å være gunstig.
Forfattere
Hans Fredrik HoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune GrovenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm Nygaard Torbjørn ØdegaardSammendrag
Fire eldre gjødslingsforsøk i skog er undersøkt med hensyn på vegetasjonssammensetning og næringsforhold. Ruter som er tilført totalt 350-1500 kg N/ha er sammenliknet med ugjødslete ruter. Gjødsling med nitrogen i gran og furuskog har medført økt innslag av artene smyle, blåtopp, engkvein, gråstarr, bringebær, sauetelg og geitrams. Mengden av arter som har økt etter gjødslingen, målt som prosentvis dekning, utgjør en liten del av den totale biomassen av felt- og busksjikt. Av mosene viser krussigd og etasjehusmose lavere dekning på gjødslete ruter. Effekten av gjødslingen øker med økende nitrogen-mengde, men det er først ved store nitrogen-mengder (1500 kg/ha) at gjødslingen fører til omfattende endringer i vegetasjonen. I humus er det lavere konsentrasjoner av utbyttbart Ca, Mg, K og Mn på gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter. Innholdet av nitrogen regnet i prosent av glødetap er høyere på de gjødslete ruter. Det er lavere C/N-forhold samt lavere konsentrasjon av lettløslig P i humus på de gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter. Gjødslingen har ikke medført økt forsuring i humussjiktet målt som pH (H2O) eller utbyttbar aciditet. Det er lavere fosforinnhold og et noe høyere nitrogeninnhold i blåbærblad på de gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter.