Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I perioden 1990-94 ble frøavlsegenskapene til åtte norske foredlingslinjer av engrapp (Poa pratensis L.), utvalgt for plenegenskaper, sammenlikna med frøavlsegenskapene til de to godkjente engrappsortene Lavang og Leikra. Forsøka ble gjennomført på Planteforsk avd. Landvik (58°21"N), og det var tre forsøksfelt med i alt seks årshøstinger. Alle sorter og foredlingslinjer ble sådd uten dekkvekst. Radavstanden var 33,3 cm og såmengden 0,5 kg/daa. Det ble prøvd to nivåer for nitrogengjødsling om våren (4 og 8 kg N/daa i to forsøk med til sammen fem årshøstinger; 5 og 9 kg N/daa i ett forsøk som på grunn av ugras bare ble høsta i tredje engår). Forsøka ble gjødsla med 5 kg N/daa om høsten. I gjennomsnitt for to nitrogennivåer og seks årshøstinger hadde fire av de åtte foredlingslinjene signifikant større frøavling enn Lavang og Leikra. De største frøavlingene ble oppnådd i `KvEr 9030" og `KvEr 9054", men ettersom sistnevnte hadde høyere poengtall for høstfarge, spreiingsevne, spireindeks og konkurranseevne mot ugras, er det tilrådd at bare `KvEr 9054" blir godkjent som ny norsk engrappsort for grøntanlegg. På grunn av stor evne til å produsere frøstengler og høy tusenfrøvekt bør `KvEr 9030" inngå i framtidige kryssingsprogram for å forbedre frøavlsegenskapene i det norske engrappmaterialet. For alle sorter sett under ett var frøavling signifikant korrelert med antall vegetative skudd ved frøhøsting (r = -0,72), antall generative skudd ved frøhøsting (r = 0,59), vekt pr utreska frøtopp (r = 0,50), halmavling (r = 0,40) og prosent legde ved frøhøsting (r = 0,39). Derimot var det ingen sikker sammenheng mellom frøavling og tusenfrøvekt. En multippel regresjonsanalyse viste at 69% av variasjonen i frøavling kunne forklares ved modellen Frøavling = -67,5 + 0,03 x Antall frøstengler pr m2 + 0,91 x vekt pr utreska frøtopp (mg). I gjennomsnitt for alle sorter og årshøstinger førte ikke økning i vårgjødslinga fra 4 til 8 eller fra 5 til 9 kg N/daa til økning av frøavling eller antall frøstengler; derimot var det en viss økning i antall vegetative skudd og i vekt pr utreska frøtopp. I middel for alle årshøstinger reagerte ikke sortene forskjellig på de to gjødselnivåene. Dette viser at optimal nitrogengjødsling til norske engrappfrøenger er rundt 10 kg N/daa, hvorav 50% bør gis om høsten.
Forfattere
S BøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A KåleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J Ystaas Lars SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K Skjervheim H Birkeland Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M Aasmo FinneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Planteforsk har etter oppdrag fra Landbrukstilsynet gjennomført verdiprøving av grønnsaksorter som kunne være av interesse for å forbedre avling og kvalitet i den norske produksjonen. Resultatene har gitt grunnlag for godkjenning av nye sorter. I dette nummeret av Grønn Forskning er det samlet resultat fra verdiprøving i kepaløk, kvitkål, brokkoli og gulrot. Forsøkene er gjennomført i samarbeid med flere av Landbrukets forsøksringer. Gjennom EU"s sortslistedirektiv er Norge forpliktet til å ha egen verdiprøving i korn og oljevekster, poteter, fôrvekster og gras til grøntanlegg. I grønnsaker, frukt og bær, veksthuskulturer, pryd- og grøntanleggsplanter er det nå ikke lenger noe offentlig behov for slik prøving av sortene. Behovet for sortsprøving finnes imidlertid hos dyrkerne og veilederne, og det tilsier et nytt opplegg som er forskjellig fra den tidligere verdiprøvingen. Den nye veiledningsprøving må ordnes på best mulig måte innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid finnes. Planteforsk har fått i oppdrag av Landbruksdepartementet å planlegge og lede veiledningsprøvingen i frilandsgrønnsaker. I samarbeid med Landbrukets forsøksringer har en kommet fram til en arbeidsdeling som skal gi best mulig utnytting av ressursene. Innhold Kepaløksorter for lagring 1994 - 1996 Erling M. Berentsen Høstkålsorter 1995 - 1996 Erling M. Berentsen Vinterkålsorter 1995 - 1997 Erling M. Berentsen Sortsprøving i tidlig brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Sortsprøving i sein brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Verdiprøving i sein gulrot Solfrid Mygland og Gry Synnevåg
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Dyrkingsarealet for brokkoli i Norge har i dag passert 1000 daa etter i mange år å ha lege på 400-600 daa. Både i Norge og andre land har forbruket auka sterkt dei siste åra, ikkje minst etter at det har vorte kjendt at brokkoli verkar førebyggjande mot ei heil rekkje sjukdommar. Produksjonen av brokkoli i Norge vert berre nytta til frisk omsetnad. Det er utført få forsøk i Norge med brokkoli utanom sortsprøvingar. Hovudsorten i dag er Marathon. Men sortmateriale endrar seg fort, og det gjer også krava til kvalitet som er sterkt påverka av omsetnaden. I dette litteraturoversynet er det referert resultat frå utanlandske forsøk med dyrking og lagring-omsetning. Under gjødsling er det med arbeid som gjeld gjødselmengder og fordeling. Næringsopptak og risiko for avrenning er omtala. Forutan sort er det mange faktorar som verkar inn på brokkolikvaliteten som temperatur, gjødsling, plantetettleik og haustetidspunkt. Prognosar for betre å fastslå haustetid blir det arbeidd med i fleire land, m.a. i Danmark . Under lagring og omsetning er ulike måtar for hansaming etter hausting referert, både nedkjøling, varmehandsaming og lagring i kontrollert atmosfære. Det er med 100 referansar i oversynet.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Stortinget vedtok i 1994 å slå sammen Statens plantevern og Statens forskingsstasjoner i landbruk til Norsk institutt for planteforsking, Planteforsk, fra 01.01.95. Styret for Planteforsk utarbeidet i 1994 en strategisk plan for den nye organisasjonen. Plantevernet ble ett av 6 forskingssentra i Planteforsk. Apelsvoll, Holt, Kvithamar, Særheim og Ullensvang ble de fem andre forskingssentra, Løken og Vågønes ble forskingsstasjoner, og Furuneset, Svanhovd, Sæter og Vågønes ble til fagsentra. Forskningen i Planteforsk er organisert i åtte innsatsområder. Fem innsatsområder arbeider med vekstgrupper: grovfôr, korn og oljevekster, grønnsaker og potet, frukt og bær, veksthuskulturer og grøntarealer. Plantevern, planteforedling og frøavlsforskning og landbruk i de nordligste områder er tre innsatsområder som arbeider med forskningsoppgaver på tvers av vekstgrupper. Årsmeldingene fra Statens plantevern ble tidligere trykket i Landbruksdirektørens årsmelding. Siden 1971 har det annethvert år kommet ut årsmeldinger fra Statens plantevern med informasjoner om forekomst av skadegjørere, forskning, publikasjoner, forvaltning, formidling og undervisning gjennom de siste to år. Opplysningene i disse årsmeldingene utgjør et verdifullt kildemateriale. Derfor ønsker resultatenheten Plantevernet i Planteforsk å fortsette tradisjonen med å publisere sammendrag av aktiviteten gjennom de to siste år.