Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Lunnan Lars Nesheim G.L. SerikstadSammendrag
Kortfatta dyrkingsrettleiing for økologisk produksjon på eng og beite og av grønfôrvekstar.
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
Kuldeherding induserer resistens mot overvintringssopper i korn og gras. Det ble undersøkt om ekspresjon av patogenese-relaterte (PR-) proteiner er involvert i herdingsindusert resistens mot overvintringssopper. Både Microdochium nivale (Fusarium nivale, snømugg) og den nord-amerikanske "cottony snow mold" induserte expresjon av PR-gener som koder for kitinase, b-1,3-glukanase, PR-1a og peroxidase i høsthvete. En kjenner ikke funksjonen til PR-1a, men de andre proteinene er trolig av betydning i plantenes forsvar mot patogener. Planter som var herda før inokulering og inkubering under kunstig snødekke, hadde en mye raskere eller sterkere ekspresjon av PR-genene enn uherda planter. Herding ser ut til å "sensitere" plantene slik at de reagerer bedre når de blir infisert. I tillegg til å bli indusert av overvintringssopper, ble PR-genene også indusert av abiotiske stressfaktorer når de ble kuldeherda eller inkubert under kunstig snødekke. En høsthvetelinje som er svært resistent mot overvintringssopper (CI14106) hadde generelt en sterkere ekspresjon av PR-1a enn det en mottakelig sort (Norstar) hadde. Både CI14106 og Norstar hadde en mindre evne til å uttrykke PR-gener når de ble inkubert ved -3°C enn når de ble inkubert ved 0°C. Dette kan ha en sammenheng med at høsthvete er mer mottakelig for "cottony snow mold" ved -3°C enn ved 0°C. Et cDNA som representerer et kuldeindusert gen fra høsthvete, lt1.1, ble isolert og sekvensert. Dette genet tilhører en familie av kuldeinduserte gener i korn som koder for små, hydrofobe proteiner som trolig er membran-bundne. Ekspresjon av lt1.1 var ikke påvirket av M. nivale infeksjon, men økte som følge av abiotiske forhold under inkubering. Kunstig smitting med M. nivale i felt ble utprøvd for å se om dette kunne bidra til bedre differensiering mellom genotyper i testing av snømuggresistens. Når forholdene var gunstige for snømugg-utvikling, så kunstig smitting ut til å ha en negativ effekt på differensiering mellom genotyper. Ved mindre gunstige forhold, kan kunstig smitting muligens bidra til en bedre genotypisk differensiering. Blant genotypene som var med i forsøkene hadde V1004, Mø76-29 og Tarso god overvintringsevne, også ved tilstedeværelse av abiotisk stress eller snømugg.
Forfattere
L.M. Mortensen E. BrautSammendrag
Stekningsvekst og blomstring hos snittkrysantemum ble undersøkt med hensyn til effekten av positiv DIF (høyere dag- enn natttemperatur) og en time dagavslutning med glødelampe. En ønsket økt strekningsvekst ville kunne korte ned kulturtida ved at tida med langdag-behandling før kortdagsbehandlingen startet kunne reduseres. Forsøket viste imidlertid at det er lite å oppnå med positiv DIF og glødelampelys i så henseende.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. H. Sivertsen P. Nejedlik R. Oger R. SigvaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn G. Andersen,Sammendrag
Dette notatet er et delnotat i prosjektet Økonomien ved generasjonsskifte i landbruket som inngår i programmet Levekår, utvikling og omstilling i landbruket i regi av Norges forskningsråd. Notatet omhandler først og fremst de deler av familieretten, arveretten og skatteretten som har spesiell betydning ved generasjonsskifte. Dette er tre store og komplekse lovområder som det ikke er mulig å behandle utfyllende innenfor de tids- og økonomirammer som er stilt til disposisjon for dette delprosjektet. For ytterligere fordypning henvises det derfor til mer fyldig litteratur. Litteraturhenvisningene i dette notatet vil være til god hjelp for videre lesning.