Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Observasjonsbrønner i løsmasser og fjell er etablert for overvåkning av grunnvann i Østmarka etter drenering til Romeriksporten. Brønndata og måledata for perioden fram til desember 1999 er presentert som statusrapport ihht konsesjonsvilkår gitt av NVE til Gardermobanen. Observasjonene fra måleperioden har foregått i en periode med varierende nedbørsforhold. Vanninfiltrasjon fra tunnelen har tydelig effekt i brønnene i Puttjernsonen. Spesielt i fjellbrønn 19, 15 og 14 sees en umiddelbar påvirkning på vannivået. Grunnvannsmagasinet har vært høyt i måleperioden ved Kjerringmyr, nord for Puttjern. Ved Puttjernene har grunnvannsnivået også ligget høyt, men i perioder har vannivået ligget noe under vannivået i tjernene, noe som tolkes som lavere enn normalt. Grunnvannsnivået er fortsatt lavt i et området vest for Lutvann. Vannnivået har gått noe ned, perioden sett under ett, med et lavpunkt i september. Grunnvannsnivået har variert i de andre områdene som overvåkes. Det ble registrert et lavpunkt i flere av brønnene i midten av september etter en 6 ukers periode med liten avrenning.

Sammendrag

Artikkelen gir ein oversikt over forsøk med soppar som gir ròtning i søtkirsebær. Overvintring og konidiedanning gjennom sesongen av Monilinia laxa og Glomerella cingulata som er årsak til respektive grå monilia og bitterròte, er omtala. Vidare er utprøving av nye soppmiddel, effekt av plastdekking mot ròtning og effekt på ròtning av mikrosprekker i fruktene omtala

Sammendrag

Resultata frå det første åtteårige omløpet i Dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll syner at intensive dyrking og einsretta korn- og husdyrproduksjon må ta mykje av skulda for dei miljøproblema ein har i landbruket. I eit miljøtilpassa landbruk må det leggast aukande vekt på vekstfølgjene i dyrkingssystema og deira betydning for t.d. næringstofftap, jordtap, jorda si kjemiske, fysiske og biologisk tilstand og behovet for kjemisk plantevern. Landbruksforskinga må konsentrere seg meir om verknaden av å leggje om til nye dyrkingssystem enn tilpassingar innanfor eksisterande system.