Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
T.H Eskeland H. Trygstad A. Ottesen J. Johansen K. Kjenndalen Lars SekseSammendrag
I denne innstillinga legg Organisasjonsutvalg III fram ulike alternativ for framtidig organisasjonsmodell for Norsk Forskerforbund. Det vert særleg peika på at det bør innførast eit organisatorisk organ på nivået mellom representantskapet og lokallaga. Det vert føreslått å kalla organet for Landsstyre, og dei vedtekstmessige og økonomiske konsekvensane av framlegget er diskuterte.
Forfattere
E.M. Færgestad P. Baardseth A.K. Uhlen E.M. Magnus Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E.M. Færgestad A.K. Uhlen P. Baardseth E.M. Magnus Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
Rappporten gjer greie for prosjektarbeid utført av Vestlandsforsking og Planteforsk i samarbeid. Den peikar på at store volum av attraktive sortar med einsarta kvalitet levert til rett tid ser ut til å vera viktig for å halda oppe positive haldningar til norsk frukt i grossist- og detaljistleddet. Produksjonsplanlegging ut frå sesongmessig marknadstilgang er diskutert, og det vert peika på at det er viktig for detaljist og grossist i samarbeid å utvikla gode strategiar og tiltak for å auke fokus på norske eple. Betre vareflyt er også eitt av fleire tiltak som bør takast fatt i.
Forfattere
Gunnlaug Røthe S. SaloSammendrag
Kornarealet i Nord-Norge er sterkt redusert etter 1945. Denne utviklinga ser nå ut til å snu, da flere og flere brukere i nord fatter interesse for å dyrke bygg for krossensilering. Tidlig såing og maskinsamarbeid er avgjørende for resultatet av denne dyrkings-metoden. Bruker i Troms med produksjon av geitmelk har oppnådd bedre dyrehelse og spart kraftfôr ved bruk av krossensilert bygg.
Forfattere
K.A. Hovstad P.E. KalandSammendrag
Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.
Forfattere
Arve Arstein O.I. EdvardsenSammendrag
Prosjektet "Pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel på Smøla" viser at granulert jarnsulfat er eit effektivt middel mot jarnmangel i eng. Pyritt (svovelkis) har gitt ein viss auke i jarntilførselen. Kor ofte og i kor store mengder ein skal tilføre granulert jarnsulfat gir prosjektet ikkje klåre svar på, men både 20, 40 og 80 kg pr daa har gitt stor avlingsauke i dei to første åra etter tilføring samanlikna med areal som ikkje har fått jarnsulfat. Resultata er allereie omsett i praktisk handling, og smølabøndene kan sjå langt lysare på framtida enn for berre 3-4 år sidan.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0% kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5% vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.
Forfattere
Mats Høglind E. SkåraSammendrag
Mjølkekyr på godt kulturbeite ble tildelt kraftfôr 0 ,3 eller 6 kg/dag. Mjølkeytelsen i de ulike gruppene ble 17,3 , 18,8 og 20,8 kg EKM/dag; proteininnholdet ble 3,77, 3,78 og 3,81 %; disse forskjellene var signifikante (p
Forfattere
D.A. Eide B. Robberstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Proteininnhaldet i grovfôret er sterkt avhengig av nitrogengjødslinga. På gamal natureng kan det vera vanskeleg å få positiv PBV også ved sterk gjødsling dersom graset er kome langt i utvikling. Innhaldet av fosfor, kalium og kalsium er høgt nok, medan svovel- og magnesiuminnhaldet er i knappaste laget.