Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

På grunn av dramatisk fall i spireevnen ved overlagring av timoteipartier fra 1999 til 2000 vil basis vannprosent ved oppgjør for gras og kløverfrø bli endret fra 14 til 12%. Ved leveranse av frø med høyere vanninnhold enn 12,5% vil det bli trekk i oppgjørsprisen, og ved leveranse av frø med lavere vanninnhold enn 11,6%, vil det bli gitt et pristillegg.

Sammendrag

Artikkelen gir praktiske råd om hvordan en kan redusere ugrasproblemene ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.

Sammendrag

For vårsådd korn i Norge blir mineralgjødsla vanligvis plassert omkring 5 cm under såfrøet og mellom annenhver sårad. Mobiliteten til fosfor i jorda er lav, spesielt når jordtemperaturen er lav, noe som ofte er tilfelle ved såtidspunket i Norge. Plassering av noe fosfor og nitrogen i umiddelbar nærhet til frøet ved såing i tillegg til tradisjonell radgjødsling har gikk positive avlingsutsalg i bygg.

Sammendrag

Planteforsk Kise har fått penger til et urteprosjekt hvor en skal undersøke forhold som kan påvirke kvalitet og overvintringsevne. Det skal prøves ulike typer jorddekke, og det skal også dekkes med fiberduk over urtene i vekstsesongen og om vinteren. Ulike sorter innenfor urteartene skal prøves både på Kise og i distriktene. En håper også på økonomisk støtte til et brukerstyrt prosjekt (Norsk Øko-Urt) som skal gi bedre grunnlag for valg av høstemetoder. I samarbeid med Universitetet i Oslo og Norges Veterinærhøgskole er det søkt om et prosjekt hvor en skal undersøke mulighetene for å bruke solhattplanter som veterinærmedisin.

Sammendrag

Fra den siste avsluttede forsøksserien i gras til grøntanlegg er det foreløpig godkjent 14 nye utenlandske grassorter innen artene flerårig raigras, stivsvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp. Enda fire lovende norske sorter innen engkvein, rødsvingel og sauesvingel blir trolig godkjent i tiden framover. Viktig for godkjenningen er godt helhetsinntrykk og god markdekking, samtidig som sorten er tett, har liten høydevekst og liten grasproduksjon. Med andre ord rangeres høyest de sorter som tar seg godt ut, samtidig som de krever lite stell, og disse blir lettest godkjent. Blant de nye godkjente sortene var det rødsvingelsorten Calliope (L-Frc 268) som var av de som fikk best karakterer og som trolig er best egnet til bruk på idretts-og golfarenaer.