Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
W.K. Jeksrud G. Tengesdal S. DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Hoftun S. DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Åssveen H. Linnerud L. WeisethSammendrag
I den økologiske sortsprøvingen ble det prøvd 6 sorter og linjer av vårhvete i 8 godkjente forsøksfelt i 1999, det ble prøvd 12 byggsorter i 6 forsøksfelt og 9 havresorter i 6 forsøksfelt. Det ble gjennomført forsøk både på Østlandet og i Midt-Norge. I tillegg til resultatene for 1999 er det også utarbeidet sammendragstabeller som viser hvordan sortene har gjort det over flere år. I tillegg til avlingsresultater registreres også agronomiske egenskaper som veksttid, strålengde, stråstyrke og sjukdomsangrep. Kvalitetsegenskaper som hektolitervekt, 1000-kornvekt, proteininnhold og falltall registreres også.
Forfattere
M. Åssveen R. Eltun O. Bjerke H. LinnerudSammendrag
Spelt er en gammel, hexaploid hvetetype som dyrkes i svært liten utstrekning i Norge i dag. Det er i perioden 1997-99 gjennomført både sortsforsøk og såtidsforsøk med spelt for å finne ut hvor godt tilpasset den er norske dyrkingsforhold. Speltsortene er i disse forsøkene sammenlignet med sorter av høsthvete, høstrug og rughvete. Basert på tre års prøving ser det ut til at hovedproblemet med speltdyrking under våre forhold er overvintringen. Plantene angripes sterkt av snømugg ved tidlig såing, og overlevende planter synes å være i dårlig kondisjon når våren kommer. Optimal såtid ser ut til å være 1.-2. uke av september, og spelt kan antagelig såes noe seinere enn høsthveten uten at en får avlingsreduksjon av betydning. Spelt har et langt lavere avlingspotensiale enn de andre høstkornartene, og ser ut til å konkurrere best i et økologisk dyrkingsopplegg. Speltsortene har et langt strå og en dårlig stråstyrke, og de blir relativt sterkt angrepet av sjukdommer som mjøldogg og septoria. Spelt har i gjennomsnitt ca. 2 prosentenheter høyere proteininnhold i kornet enn høsthvete, og et falltall på høyde med det vi finner hos høsthvete.
Forfattere
M. Åssveen H. LinnerudSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 8 sorter og linjer av vårrybs i 8 godkjente forsøk på Østlandet i 1999. Av nyere sortsmateriale er sorten Tuli (Bor4189) prøvd lenge nok til å kunne godkjennes for opptak på den norske sortslista. Tuli er en tidlig og yterik vårrybssort med god frøkvalitet.
Sammendrag
Arikkelen inneholder avlingsresultater og lønnsomhetsberegninger fra forsøk med lavintensiv kornproduksjon i årene 1995-1999. To sorter, tre nitrogengjødslingstrinn og tre såmengder inngår i forsøkene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra to års forsøk med Moddus sammenlignet med andre vekstregulatorer i høstkornartene, og siste års resulater med lave doser Moddus i havre. Forsøkene kan sammenfattes slik: Der en erfaringmessig er svært utsatt for legde, vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring mot legde i høsthvete. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell aleine eller i tillegg til CCC-behandlingen. I høstrug bør en behandle med CCC på 3 "5 bladstadiet bortsett fra ved ekstensiv dyrking/dyrking på svært lett jord. I mange år bør behandlingen følges opp med Cerone eller Moddus for å sikre matkvaliteten. Kraftige rughveteåkre bør behandles med Moddus. Moddus er ikke godkjent brukt i havre. Største tillatte dose av Moddus (50 ml i bygg, hvete og rughvete, 70 ml i rug) bør normalt ikke brukes.
Forfattere
A AndersenSammendrag
Sprøyting med store doser Karate på 6-7-bladstadiet hadde like gode effekt som dimetoat ved små til middels angrep av havrebladminerflue. Fastac og Decis antas å ha tilsvarende effekt. Midlene er ikke utprøvd ved store havrebladminerflueangrep.