Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
A. ØverliSammendrag
Forsøksserien vurdere hvilken effekt høstgjødsling med fosfor og kalium har på avling og kvalitet i forhold til vårgjødsling. Det vurderes også hvilken effekt en svak nitrogengjødsling om høsten har på høstkornet.
Forfattere
S. Abrahamsen H. StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi vil anbefale en strategi med delt gjødsling for på den måten å minimere risikoen for store legdeproblemer og påfølgende avlingstap og treskeproblemer. Rughveten gror lett i legda. Resultatene så langt tilsier at en holder fast ved anbefalingen om en vårgjødsling rundt 8 - 10 kg nitrogen, og en delgjødsling på 3 - 4 kg. Delgjødslingen bør gis i strekningsfasen, og avpasses til forventet avling og vekstforhold. Dersom det er svært tørt og stabilt fint vær ved delgjødslingstidspunktet, kan en ikke forvente stor avlingsgevinst for delgjødsling. Rughveten har relativt bra stråstyrke, og ved delt gjødsling er risikoen for legde mindre. I særlig kraftig åker med utsikter til høyt avlingspotensiale bør en likevel bruke Moddus ved Zadoks 37 - 49.
Sammendrag
På grunn av noe dårlig stråstyrke, bør ikke hybridrug gjødsles noe særlig sterkere enn Danko. En oppdeling av nitrogengjødsla gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på 8 - 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 30 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller, eventuelt CCC fulgt opp av en Cerone-behandling.
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene.Svært tidlig nitrogengjødsling i seint sådd høsthvete ga ingen avlingsgevinst i 1999. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap og tap av nitrogen.En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn.
Forfattere
B. Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 1999 i ulike jordbruksdistrikt.
Sammendrag
I forsøksserien arter og sorter av høstkorn prøves ulike sorter av artene høsthvete, høstrug og rughvete sammen i samme forsøksfelt. I 1999 ble det gjennomført 6 forsøk på Østlandet og 2 i Midt-Norge. Lønnsomhetsberegninger for de ulike artene viser at ved optimal dyrking av høsthvete vil normalt lønnsomheten ved dyrking av høsthvete være bedre enn for de andre artene, særlig på god og middels god jord, men det medfører flere gangers kjøring i åkeren enn ved dyrking av rug. På tørkesvak og skrinn jord vil rug og rughvete ofte gi bedre lønnsomhet enn høsthvete. Hybridrug er under mange forhold konkurransedyktig økonomisk i forhold til hvete, men det er større risiko for avregning til fôr. Det er klart mer lønnsomt å dyrke hybridrug enn Danko, selv om såkornet er mye dyrere. Med dagens kornpriser er lønnsomheten ved dyrking av rughvete noe dårligere enn for de andre høstkornartene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer forsøk med Sandro vårrughvete i 1999. Resultatene kan kort sammenfattes slik: Sandro vårrughvete er for sein for dyrking i Norge. Avlingsnivået er ikke tilfredsstillende sett i forhold til sortens veksttid. Det vil ikke bli utført flere forsøk med Sandro vårrughvete.
Forfattere
Mauritz Åssveen J.B. KvammeSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 7 byggsorter og 5 havresorter i 5 godkjente forsøk i 1999. Både tidlige og seinere bygg- og havresorter ble prøvd i samme forsøk. Byggsortene ble i gjennomsnitt høstet 23. august og havresortene to uker seinere, den 6. september. Vannprosent i kornet ved høsting kan derfor bare sammenlignes for sorter innen art. Avlingsnivået var relativt høyt i forsøkene, særlig når det gjelder bygg, men også havren ga en brukbar avling. Som hovedkonklusjon kan sies at de tidlige sortene hevdet seg svært bra mot de seineste. Det gjelder både for bygg og havre. I dette distriktet ser det derfor ikke ut til å være noen grunn til å velge det aller seineste sortsmaterialet.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Sortsforsøk på Østlandet til og med 1998 i tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre og vårhvete er gruppert etter avlingsnivå på ulike jordarter. Forsøkene er delt inn i fire grove jordartsgrupper; leirjord, sandjord, siltjord og morenejord, og i fire grupper av generelt avlingsnivå. For hvert forsøksfelt er de aktuelle sortenes kornavling plottet mot gjennomsnittsavlingen for alle sortene som er med i forsøket. Regresjonsligninger er beregnet for hver sort, slik at sortenes sannsynlige avling ved ulike generelle avlingsnivå kan beregnes og sammenlignes på de ulike jordartene.