Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Sekse A. BleieSammendrag
I artikkelen vert det peika på problemområde innan vareflyten i norsk fruktomsetning (eple, søtkirsebær, plomme) og det vert trekt fram aktuelle FoU-oppgåver på dette feltet. I eple er det aktuelt å sortera parti etter kvalitet før lagring, i søtkirsebær står det delvis att å implementera gode system for vasskjøling i tillegg til å korta ned tida mellom hausting og omsetning, og i plommer kan vareflyten betrast gjennom maskinell sortering og betra omsetningsformer med fokus på alternative pakningstypar.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Robberstad K.A. HovstadSammendrag
Resultata frå fleire mindre forsøksfelt som tar for seg skader på eng som følgje av hjortebeitning, vert oppsummerte. Viltforvaltinga er i dag inne i ei omlegging og det er trong for ein betre metode for å taksere avlingstap som følgje av hjortebeiting. Det vidare arbeidet med utvikling av ein slik metode vert skissert.
Forfattere
K.A. Hovstad Samson ØpstadSammendrag
Dette er eit utdrag frå ein artikkel med same tittel i Sau og Geit nr. 2-2000. Planteforsk Fureneset fagsenter har i samarbeid med fleire andre, studert vilkåra for villsau som beiter året rundt i kystlynghei. Tilveksten hos lamma er størst på vår og forsommar. Dyr som går på eit grasdominert beite synest å ha ein høgare tilvekst enn dyr som går på eit lyngdominert beite, særleg gjeld dette vår og haust. Gjennom vinteren taper dyra kroppsvekt, men dette ser ikkje ut til å vere noko problem for dyra. Blodverdiane hos villsauen avvik ikkje noko særleg frå det ein finn hos vinterfora sau i eit vanleg driftsopplegg. Gjødselprøver frå eit utvalg av dyr, viser at parasittar kan vere eit problem.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Forsøk i midtre og indre Sogn syner at 1,5 tonn fast småfegjødsel spreidd sist i oktober, midt i april eller ca 10. mai på eng har hatt lik verknad på avlingsmengde, proteininnhald og mineralinnhald. Dobbel mengde fast småfegjødsel har gitt noko avlingsauke i høve moderat mengde, men utnyttinga av næringsstoffa blir mykje dårlegare ved stor mengde. Resultata frå forsøka tilseier at ein oppnår høgare verknad enn 2,5 kg nitrogen pr. tonn sauegjødsel, som det ofte er vanleg å rekne med ved utarbeiding av gjødslingsplan.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Artikkelen drøftar kvaliteten av ulike plantetypar. Verdien av friske og gode planter i jordbærproduksjonen er dokumentert gjennom fleire forsøksresultat. Rett behandling av plantene ved produksjon, mottak og planting er understreka.
Forfattere
N. HeibergSammendrag
Målsetningen med friske norske delikatessebær er å utnytte markedspotensiale for friske bær. Det finnes et marked for friske bær, men det krever profesjonell satsing og god organisering i alle ledd. Høy kvalitet er avgjørende for å lykkes.
Del av bok/rapport – Kaliumgjødsling til eng. Resultat frå langvarige forsøk på Vestlandet
Å. Håland
Forfattere
Å. HålandSammendrag
Artikkelen er eit samandrag av avlings- og analyseresultat frå fire langvarige engforsøk som gjekk i 15 - 23 år. Hovudsaka var registrering av jorda si evne til langsiktig K-forsyning til plantene.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Naturlig forekommende insekt- og middpatogener kan være en viktig dødelighetsfaktor for mange skadedyr. Funn gjort både i Norge og utlandet peker i retning av at nyttemikrober bør få en viktigere plass i både integrert og økologisk fruktdyrkning.
Forfattere
Liv Ostrem Lars NesheimSammendrag
I raisvingel kan ein kombinera dei beste eigenskapane frå ulike raigras- og svingelartar. Avlings- og kvalitetsresultat er gitt for ulike sortar testa i Norge. Sortsutviklings-programmet i Planteforsk er omtala.