Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Volden T.E Sveistrup S.M. EilertsenSammendrag
Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.
Forfattere
Åsmund Bjarte Erøy Trygve S. AamlidSammendrag
Som ledd i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) ble det på Planteforsk Landvik i 1999 gjennomført to forsøk med ulike høstetider og tørkemetoder ved frøavl av den norske sorten "Aslaug". Samtidig ble det høsta frø i plasthus på Landvik og på friland hos frøavlere i Aust-Agder. I det første forsøket på Landvik ble ertene høsta til fire ulike tider fra 17.august (snaue 6 uker etter avsluttende blomstring på første nodium, 70% vann i frøa) til 10.september (23% vann i frøa). Ved hver høsting ble erteloa kjørt inn og lagt til tørking enten på kaldluftstørke eller varmluftstørke (30-35°C). I gjennomsnitt for de to tørketypene økte frøavling og tusenfrøvekt fram til 3.høstetid (3.september, 36% vann i frøa) for så å gå noe ned ved den siste høstetida. Mens spireevnen i varmluftstørka frø økte med utsatt høsting, ble den motsatte virkningen observert i frø tørka med kaldluft. Bare frø fra kombinasjonen første høstetid / kaldluft tilfredsstilte godkjenningskravet om minimum 80% spiring. Den viktigste årsaken til avtakende spireevne i kaldluftstørka frø var mer soppsmitte, og dermed flere abnorme spirer, jo seinere høstinga ble utført. I det andre forsøket på Landvik ble erteloa enten kutta ved rota eller svidd med dikvat ved 65% vann i frøa. Nedsviing med dikvat viste ingen fordel sammenlikna med kontrollruter uten kutting eller nedsviing, men kutting ved rota økte andelen normale spirer fra 67 til 80%, samtidig som frøavlinga ble redusert fra 260 til 242 kg/daa. Av samtlige ruter / frøpartier avla i 1999 ble den beste spireevnen, 88%, oppnådd i frø dyrka i plasthus. Dette skyldes først og fremst at ertene i plasthusa var skjerma for nedbør og dermed ble lite angrepet av soppsjukdommer. Ved prøvedyrking på friland var frøavlen mislykket for andre år på rad. For å få til en sikker frøforsyning av "Aslaug" brytsukkerert synes det nå klart at frøavlen enten bør foregå i veksthus eller flyttes til varmere og tørrere himmelstrøk (Middelhavsklima). Med mindre nye og effektive fungicider kommer på markedet vil frøavl av brytsukkerert neppe kunne bli en årssikker produksjon på friland i Norge.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Kvann er den eneste grønnsaken som er av nordisk opprinnelse, og den eneste krydder-/medisinplanten som vi med sikkerhet kan si er kommet inn i verdenshandelen fra Norge. Store mengder kvann ble eksportert på 1500-1600 tallet, mens det de siste to hundre år har vært import av kvann til Norge. I denne litteraturoversikten blir det gitt opplysninger om kvannplanten og om dyrkingen av kvann. Frøformering er vanlig men krever kjennskap til krav om kuldebehandling. Planten er viltvoksende høgt til fjells og langt nord, men når vi dyrker den kan det oppstå problem med skadedyr. Alle delene på planten kan brukes, og produktmulighetene er store. Det største markedet har trolig eterisk olje fra røttene, men importen til Norge består av frø og tørkede røtter til smaksetting av drikkevarer. Kandisert kvann og kvann som grønnsak i salater kan også være aktuelt. Litteraturoversikten har henvisninger til mer enn 70 artikler og forsøksmeldinger om kvann, slik at det er mulig å finne enda flere interessante opplysninger om vår egen grønnsak- og krydderplante.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Reinfann har vært en populær hageplante. Den har blitt brukt i folkemedisinen, er klassifisert som legemiddel og finnes viltvoksende over hele landet. Når den nå hentes fram i denne litteraturoversikten er det på grunn av innholdet av eterisk olje. Innholdet varierer sterkt mellom ulike kjemotyper av reinfann. Noen er direkte giftige, mens andre kan ha stor interesse i forbindelse med smak og lukt på ulike produkt. Oljen blir utvunnet ved destillasjon av blad og blomster. Den har virkning mot bakterier og sopp, og kan også avskrekke eller tiltrekke insekter. Reinfann har også blitt brukt som fargeplante, og kan gi grønn, gulgrønn eller gul farge. Etter tørking vil blomstene beholde fargen i lang tid. Reinfann er flerårig og kan formeres med frø, men oppdeling av jordstengler gir større sikkerhet for at de nye plantene får samme kjemisk innhold som morplanten. To gangers høsting vil trolig gi størst avling av eterisk olje. Utviklingsstadiet ved høsting påvirker sammensetningen av oljen. Konsentrasjonen av eterisk olje varierer fra 0,3 til 1,7% i tørkede blad og blomster, og en kan oppnå 1 - 3 kg olje per dekar per år.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Publikasjonen er en dyrkingsveiledning som gir informasjon om bringebærets bilogi og hele forløpet i produksjonen
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A Øverli Bjørn Molteberg S. AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag