Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
P.K. Egeberg Morten Eikenes E.T. GjessingSammendrag
In Norwegian lakes, organic nitrogen typically constitutes about 60% of the total dissolved pool of nitrogen. However, evaluation of its effect on aquatic ecosystems and its role as promoter of heterotrophic growth in water distribution systems is difficult because of restricted knowledge about the various forms of organically-bound nitrogen in water. On line standard wet chemical analysis of total nitrogen was combined with high-performance size exclusion chromatographic (HPSEC) separation of natural organic matter (NOM) for investigation of the distribution of nitrogen between size classes of NOM. It was found that the high molecular weight (HMW) size fractions (humic acids) are enriched in nitrogen relative to the low molecular weight (LMW) size fractions (fulvic acids, nominal molecular weights of about 1000 Daltons) by a factor of up to 10. The low molecular weight size fractions (a few hundred Daltons) are interpreted to be of autocthonous origin based on their low C/N ratios, and correlation with the eutrophic status of the source waters. It was observed that NOM from water sources surrounded by large catchments contains relatively more nitrogen in HMW size fractions than NOM from small catchments, except that bog-derived NOM is particularly enriched in HMW nitrogen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar Linjordet Carl-Einar Amundsen H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
1. Plantetypen 2M60 (toårig plante dyrket i pottebrettet M60) har hatt best overlevelse i de aller fleste forsøk. Den er også størst etter 3 – 4 vekstsesonger. Dette skyldes delvis at de var størst ved planting i de fleste forsøk. Høyde-tilveksten er imidlertid også størst i de fleste forsøk. Ved vårplanting er imidler-tid forskjellene til ettårig og toårig M95 ytterst små. 2. Plantetypen 1M95 (ettårig), enten den bare er dyrket i veksthus eller i kombinasjon veksthus/friland, har ved planting om høsten hatt stor avgang, mens den derimot ved vårplanting har klart seg på høyde med 2M95 (toårig). I sommerplantingsforsøkene i Trysil og Åsnes har den imidlertid klart seg dårligere (7–8 %). 3. Plantetidforsøkene på våren har vist at plantingen i månedsskiftet mai/juni ga litt større overlevelse og litt høyere planter enn planting i slutten av juni. 4. Ved sommerplanting (ca 5. juli) viser forsøkene at planter fra kjølelager drar nytte av en kondisjonering på friland på 14 dager før utplanting. Overlevelsen ved slik sommerplanting i første uke av juli har vært god med det toårige sortimentet. 5. Ett forsøk med seks felt viser at høstplanting først bør skje etter medio september når det plantes i stor høyde over havet. 6. Kortdagsbehandling om høsten før utplanting øket overlevelsen. 7. Overlevelse og vekst på markberedte felt er bedre enn ved planting direkte i vegetasjonen. 8. Ved sprøyting før planting bør det utvises forsiktighet slik at det går noe tid, trolig helst mer enn en uke på lett sandjord, før planting. 9. Forskjellen i plantekvaliteten (avgang og vekst) fra de tre planteskoler i Sør- og Nord-Trøndelag, Skjerdingstad, Stiklestad og Kvatningen planteskoler, var knapt målbar.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1998 ble det gjort to prøveuttak av grøfte- og grunnvann i feltlysimeteret på Apelsvoll; den 17. juni og den 14. september. Det var ikke overflateavrenning denne vekstsesongen. I juni-uttaket ble det funnet fire ulike plantevernmidler i grøftevannet og to i grunnvannet. Høyeste konsentrasjon som ble målt av et enkelt middel var 12 mikrogram/liter (bentazon i grøftevann). MCPA, metribuzin og propaklor ble funnet i lavere konsentrasjoner (
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag