Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
For å sikre et framtidig bærekraftig og kostnadseffektivt landbruk, vil det i dag være riktig å flytte en del av husdyrproduksjonen tilbake til de sentrale områdene på Østlandet og i Midt-Norge. Dette vil gi mindre transport, en mer miljøvennlig produksjon, og det vil gjøre det enklere å oppnå målene om en økologisk kornproduksjon. Mulighetene for en stor norsk landbruksproduksjon i framtiden vil være bedre sikret
Forfattere
I.C. Groseth Trond HenriksenSammendrag
Et demonstrasjonsforsøk med husholdningskompost fra Gjøvik Bygdeservice sitt anlegg ble planlagt og gjennomført i 1999. Resultater fra analyser tatt av komposten viste at pH var lav (5,5), noe som kan indikere liten tilgang på oksygen under komposteringsprosessen i reaktoren. Høyt glødetap (85,7% av TS) og høyt innhold av karbon (40,4% av TS), nitrogen (2,46% av TS) og ammonium-N (539mg/100gTS) tyder på at modningsprosessen var kommet kort. I demonstrasjonsforsøket med havre fant vi at tilførsel av 40 kg total-N pr. dekar i kompost gav avlinger på linje med en gjødsling med 4 kg N i handelsgjødsel. Tilført mengde mineral-N med denne mengde kompost var imidlertid 8,8 kg N pr. dekar. Årsakene til den relativt dårlige N-virkningen var trolig tap av ammoniakk etter spredning. Resultatene er i tråd med tidligere og pågående undersøkelser som viser at den umiddelbare gjødseleffekten av kompostert husholdningsavfall er minimal. En bør trolig lete etter andre bruksområder for ferdig modnet husholdningskompost enn som gjødsel på åkermark.
Sammendrag
Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.
Forfattere
T.J. Årstad Trond HenriksenSammendrag
Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.
Forfattere
T.J. Årstad Trond HenriksenSammendrag
Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er tidligere gjort flere undersøkelser under norske forhold med sikte på å vurdere hvor egnet rød- og kvitkløver er som underkultur i korn. Både i reinbestand, og i blanding med raigras. Resultater fra disse forsøkene tyder på at kvitkløver samler noe mindre nitrogen enn rødkløver, men at den også konkurrerer mindre med kornet. Raigras i reinbestand konkurrerer sterkere med kornet enn kløverartene, mens blandinger mellom kløver og raigras ligger et sted i mellom. Gjødselvirkningen ser ut til å være størst for kvitkløver, noe mindre for rødkløver og nøytral eller negativ for raigras. Basert på en helhetsvurdering, er kvitkløver gjerne anbefalt som underkultur i økologisk korndyrking. Men hvilken sort skal vi velge? Svar: Sorten "Milkanova" anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking. Bruk av kvitkløver som underkultur gir ingen vesentlig reduksjon av kornavlingene.
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Beskrivelse av prosjektet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel - Forgrøder og organiske gjødselslag".
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K. McKinnon Trond Henriksen Silke HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag