Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Ein rapporterer resultat frå feltforsøk med ulike typar steinmjøl og avgang frå bergverksindustrien som kaliumkjelder for engvekstar
Forfattere
P. Dennis G.L.A. Fry Arild AndersenSammendrag
Faunaen av kortvinger og løpebiller ble undersøkt i kornåkre og tilgrensende områder. Migrasjon av den enkelte art mellom åker og åkerkant ble kartlagt ved bruk av avlange fallfeller (såkalte "guttertraps") og jordprøver.
Forfattere
Arild Andersen Ragnar EltunSammendrag
Løpebille- og kortvingefaunaen ble registrert i langvarige forsøk (6-8 år) ved omlegging til økologisk dyrking på Apelsvoll og Ås. Det var en positiv effekt på mange løpebiller, bl.a. Harpalus rufipes og mange arter i slektene Amara, Bembidion og Pterostichus, dessuten på kortvingearten Aleochara bipustulata. Økt mengde ugras kan forklare deler av økningen. Det var en negativ effekt på mange kortvingearter, bl.a. Philonthus cognatus og Tachyporus-arter, dessuten på løpebillearten Trechus quadristriatus.
Forfattere
G. Fimland L. Johnsen L. Axelsson May Bente Brurberg I.F. Nes J. Nissen-MeyerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen Hans R. GislerødSammendrag
The effect of different air humidity levels on growth, keeping quality water loss, and nutrient concentrations of the rose cultivar "Souvenir"was studied in growth chambers in three different experiments
Sammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves and tubers collected from different parts of Finland in 1990-96 and Norway in 1993-96. Isolates were assessed for mating type, resistance to metalaxyl and virulence phenotype. In Finland, 15 % of the isolates (200 isolates tested) and in Norway 25 % of the isolates (642 isolates tested) were A2 mating type. Differences in the A1/A2 ratio were evident among regions and A2 was not found in northern areas. In Finland the frequency of metalaxyl-resistant isolates (1834 isolates tested) decreased from 59 % in 1990-95 to 2 % in 1996. In Norway 59 % of the isolates (491 isolates tested) were resistant to metalaxyl in 1996. All known virulence genes were found in both countries (269 Finnish and 105 Norwegian isolates tested) and race 1.3.4.7.10.11 was most common (resistance gene R9 was not included in the differential set). Oospores were observed in potato leaves from three locations in the southern part of Norway. The implications of the `new" populations in the Nordic countries are discussed
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Stein MathisenSammendrag
Dry matter (DM) production and nutritional quality of plants were recorded on an old meadow before, during and after it was grazed by reindeer (Rangifer tarandus tarandus; 15 reindeer ha-1) in the spring of 1996 and 1997 in northern Norway. Mean herbage harvest after 54 and 50 days of growth including 25 and 24 days of reindeer grazing was 1217±320 kg DM ha-1 in 1996 and 2297±495 kg DM ha-1 in 1997 respectively. On ungrazed old meadow, in contrast (P0.05). Crude protein content (% of DM) was 25 % early in the growing season in both 1996 and 1997. After 54 and 50 days of growth including 25 and 24 days of reindeer grazing, crude protein content was about 17 % of DM both in 1996 and 1997 respectively, compared with about 12 % of DM in ungrazed old meadow both years. In 1997, crude protein content was 13.3 % of DM after 50 days of growth including 7 days of reindeer grazing. The grazed and ungrazed old meadow contained about 20 % (of DM) water-soluble carbohydrates throughout the summer in both years. Mean plant cell wall content in ungrazed plants harvested after about 50 days, was higher (51.5 and 49.1 % of DM; P>0.05), compared to plant cell wall content in grazed meadow (49.0 and 46.4 % of DM) in 1996 and 1997 respectively. In vitro dry matter digestibility (%) of herbage harvest using rumen fluid from domestic ruminants, was about 10 % higher (73.4±0.30 and 75.7±0.28) in samples from grazed meadow compared to ungrazed meadow (66.2±0.93 and 65.4±1.19) in 1996 and 1997. Reindeer grazing old meadow in spring maintains the vegetation at a younger phenological stage during the growing season, when compared to ungrazed meadow. Therefore grazing increased the quality of the herbage, but decreased herbage harvest when exposed to high grazing intensity.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Skaffe til veie erfaringer og gi svar på spørsmål omkring lett høstharving i kornområdene på Østlandet. Finne ut om lett høstharving i visse sammenhenger kan gi mer miljøvennlig drift, akseptable avlingen og mindre problem med halmen enn overvintring i stubbåker
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1999 var hele tilskuddsordningen med endret jordarbeiding oppe til diskusjon. Under forarbeidet til jordbruksoppgjøret ble Planteforsk Apelsvoll bedt om å vurdere de ulike tiltakene som ordningen omfatter, med tanke på miljøeffekter og andre effekter. Dette arbeidet resulterte i en intern utredning til Landbruks-departementet i juni 1999. I ettertid har Landbruksdepartementet ytret ønske om å mangfoldiggjøre utredningen slik at den kan være tilgjengelig for landbruksforvaltningen i fylker og kommuner, samt rådgivningstjenesten. Tanken er at den skal fungere som bakgrunnsstoff for de som skal praktisere tilskuddsordningen på det lokale plan. Det er den siltrike jorda som er mest utsatt for erosjon, og erosjonsrisikoen avtar med økende andel organisk stoff. Jord og P-tapet kan rangeres etter jordarbeiding på følgende måte, der høstpløying gir størst tap og overvintring i stubb gir minst: Høstpløying>Vanlig sådd høstkorn>Høstharving>Direktesådd høstkorn> Overvintring i stubb En kan trolig regne med at 1,0-3 kg N/daa går tapt gjennom vinterhalvåret i kornområdene på Østlandet og Trøndelag, men at N-tapet er svært påvirket av nedbør, temperatur, jordart og avling. Lette jordarter vil ofte ha større N-utvasking, selv om mineraliseringen og innholdet av organisk N er større på leirjord. Ut fra forsøk og tidligere undersøkelser vil trolig stubbarealer, direktesådde arealer eller lett høstharva arealer ikke redusere N-utvaskingen med mere enn 0,5 - 1,0 kg N/daa eller 15-30 % i forhold til normalt pløyde arealer. Ugrasmengden og problemer knyttet til ugras øker jo mindre jorda blir bearbeidet, men disse problemene kan reduseres med økt bruk av glyfosat. Uten bruk av glyfosat vil det på mange arealer være svært vanskelig å drive plogfri jordarbeiding over tid. Når det gjelder sjukdommer og skadedyr og dyrkingsproblemer knyttet til dette ved endret jordarbeiding, er ikke bildet like klart, men også her finnes klare tendenser til økt risiko for fusariumsmitte, økt sprøytebehov mot snømugg i høstkorn og økt risiko for bladflekk-sjukdommer ved dyrking av samme art flere år. Avlingene vil påvirkes av at jordforholdene og ugrasmengdene endres ved endring i jordarbeidingspraksisen. Det er ikke lett å skille disse faktorene fra hverandre. Halm, nedbør, lengde på vekstsesongen og lave middeltemperturer vil også påvirke avlingene når en skal praktisere ulik jordarbeiding. Bruk av fangvekster er et godt tiltak for å hindre erosjon og N-utvasking. For metoden "lett høstharving" er det halmmengdene som avgjør harveintensiteten. Det å differensiere og ha et fleksibelt virkemiddelsystem er en riktig vei å gå, men dette kan gi kompliserte systemer. Problemet er som nevnt at virkning på avling, ugras, erosjon og avrenning av næringsstoffer vil være forskjellig for de ulike tiltakene når jordtypen og klimafaktoren endres
Forfattere
Leif Sundheim Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag