Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Steinar Dragland Ragnar HagenSammendrag
Denne første undersøkelsen av peppermyntekloner som dyrkes i Norden, viste forholdsvis små forskjeller med hensyn til avling av blad og stengler. De ti klonene ga i sum for to år 980 - 1120 kg tørrvekt per dekar. Innholdet av eterisk olje varierte noe mellom klonene, men de største forskjellene ble funnet i sammensetningen av oljen. Rapporten tilrår ikke dyrking av noen spesiell klon, men viser til at markedet har ulike ønsker som må legges til grunn for dyrkernes valg. POPULÆRVERSJON Peppermynte har blitt dyrket i norske kjøkkenhager i lang tid, og flere av dyrkerne hevdet at de hadde fått tak i en "sort" som var vesentlig bedre enn det som ellers ble dyrket. Planter fra ni norske og en finsk dyrker ble prøvd ved Planteforsk Kise. Resultatene viser at forskjellene i vekst og avling ikke var så store, men at den største forskjellen mellom klonene finnes i sammensetningen av den eteriske oljen. Det betyr at de har forskjellig smak, lukt og andre egenskaper som kan være av betydning for salgsmulighetene. Rapporten tilrår ikke noen bestemt klon, men oppfordrer dyrkerne til å samarbeide med markedet om klonvalg på grunnlag av resultatene i rapporten.
Forfattere
Svein Eilertsen Tore Sveistrup Birger Volden B. Igeland Ivar SchjelderupSammendrag
Kartlegging av 150 skifter i Nordland og Troms etter vinteren 1997-98 viste at de store vinterskadene i hovedsak skyldes langvarig isdekke. Vinterklimaet var ustabilt med kuldeperioder på barmark slik at jorden ble telet. Gjentatte mildværsperioder med nedbør gjorde det øverste jordlaget ugjennomtrengelig for vann og vannet frøs til is før det nådde å dreneres ned i jorda eller renne bort på overflata. Kartleggingen viste at særlig flate arealer, skifter med søkk der vann ble stående, eller arealer det vannet måtte renne et langt stykke på overflata for å komme vekk fra dyrkamarka var sterkt utsatt for isdannelse. Gjentatte mildvær førte til en akkumulering av is på overflata, og på utsatte steder ble isdekket opp mot 0.5 meter tykk. Det langvarige isdekket førte til store skader på plantedekket. På enkelte skifter var driftsmessige forhold som sen 2. slått og intensiv og langvarig høstbeiting i 1997 årsak til vinterskade, men i hovedsak var vinterskadene i 1998 forårsaket av isdannelse. Med hensyn til isdannelsen må vinteren 1997/98 betegnes som noe avvikende fra det mønsteret en har for isdannelse i "normale" år. Avvikene er gjentatte mildværsperioder som forårsaket påbygging av islaget gjennom vinteren, og at mildværsperiodene nådde lengre inn fra kysten enn normalt.
Forfattere
K.L. Bjerke Lars Sekse Eivind VangdalSammendrag
Folgefonn Fruktlager har dei siste åra bygt opp kjøleutstyr for å sikra effektiv fjerning av feltvarme frå søtkirsebær (vasskjøling), sorterings- og pakkemaskin (pakkeline) for å sikra einsarta og god kvalitet og gode lagerrom for å sikra god temperaturstyring under lagring. I 1997 og 1998 vart effektiviteten i anlegga granska av Planteforsk Ullensvang på oppdrag frå Folgefonn Fruktlager. I 1997 vart effektiviteten til anlegget for fjerning av feltvarme granska. Me fann at anlegget senka temperaturen 10-12°C i løpet av 6 minuttar. Men framleis var temperaturen i fruktene for høg i forhold til forventningane. Temperaturen burde ha lege på 2-3°C etter fjerning av feltvarme i vasstanken. Pakkelina vart òg testa for å finna ut om og kvar frukta vart påført skade. Resultata viste generelt liten skade, men ein liten auke i skadebilete fann stad i storleikssorteraren. Dette vart retta opp med polstringar. Me fann og at temperaturen inni fruktene auka med 6-8°C frå dei vart tekne ut frå kjølelageret til dei var ferdig sorterte og pakka. For å hindra nedbryting av fruktene ville det vore ein føremon å redusera tida fruktene oppheldt seg i sorterings- og pakkesalen. I 1998 vart det lagt mest vekt på å granska korleis bruken av utstyret verka inn på fruktkvaliteten og lagringsevna til frukta. Resultata viste at bruk av vatn både til fjerning av feltvarme og som ein del av ei ubrote kjølekjede i sorteringsanlegget er ei stor smittekjelde for sopp. 1998 var eit år med spesielt mykje smitte frå frukthagane. Tilsetjing av klor eller å nytta friskt sirkulerande vatn i støre grad gav mindre rotning.
Forfattere
Olav Lode KF. MeyerSammendrag
Utvasking - nedbryting - sorpsjon
Forfattere
K. Skjervheim Mekjell Meland HM. BirkelandSammendrag
nne rapporten omhandlar resultat frå det 2-årige prosjektet "Dekkesystem i morellplantingar for å verna fruktene mot skade av regn". Prosjektperioden var frå 1.1.97 til 31.12.98. Hovudmålet var å utvikla vindstabile, bruksvenlege og kostnadsgunstige dekkesystem for å sikra god kvalitet og årssikre avlingar og dermed lønsam produksjon av søtkirsebær. Prosjektet vart finansiert av Statens Landbruksbank og Norfolier a/s & co og gjennomført av Planteforsk Ullensvang. Ei rekkje plastdukar, ulike kombinasjonar av festeinnretningar, elastiske stropper og festekrokar til eit tre-strengs dekkesystem for søtkirsebærplantingar vart utprøvd som laboratorieprøvar ved Teknologisk Institutt, hjå Knut Skjervheim, Agroprosjekt og i felt hjå to fruktdyrkarar i Hardanger sesongane 1997 og 1998. Ei bygge- og bruksrettleiing for dekkesystem i søtkirsebærplantingar vart utarbeidd på grunnlag av dei oppnådde resultata.
Forfattere
Olav Arne BævreSammendrag
Rapporten er resultat av et forprosjekt.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy O. Hetland Gunhild Hommen Ole Skjævestad Peter Stanton Anne A. SteensohnSammendrag
Nedbørmåling med de to automatmålerne Geonor T-200 og Campbell vippekar ble sammenliknet med manuelle standardmålinger på Planteforsk Landvik (58°20"20" N, 8°31"25"Ø) i perioden mai-september 1994-1999. Geonor-måleren viste mange små negative eller positive timeverdier på dager uten nedbør, men dersom negative verdier ble korrigert på døgnbasis, var middelavviket fra de manuelle målingene bare 1% og ikke signifikant. I løpet av perioden gikk Geonor-måleren over fra å registrere for lite til å registrere for mye nedbør; dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og kalibrering av denne målertypen. Med et middelavvik på 10% viste Campbell-vippekaret signifikant mer nedbør enn den manuelle standardmåleren gjennom hele måleperioden. For samtlige måneder i perioden 1994-1999 ble også månedsmiddeltemperaturen for Landvik beregnet enten som aritmetrisk middel av alle minuttverdier i måneden eller på grunnlag av døgnets minimumstemperatur, minuttverdier tre ganger pr døgn og Det norske meteorologiske institutts månedlige klimakoeffisienter (K-verdier) for Landvik. Resultatene viste et gjennomsnittsavvik på 0.3°C for månedene juli og august. For disse måneder er middeltemperaturer beregnet som aritmetriske midler med andre ord ikke uten videre sammenlignbare med temperaturnormalen 1961-90, som er beregnet på grunnlag av tidligere manuelle måleserier. For de andre månedene i året var det mindre, og som regel ikke signifikante, avvik mellom de ulike beregningsmåtene.
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Dette var eit oppdrag for Hardanger Frukt og Bær. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1. Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . I desse fem søtkirsebærhagane, var næringstilstanden av makronæringsemne i jorda høg og delvis over det optimale. Ubalanse mellom næringsemna kan vera med og svekka trehelsa til trea. Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Grundigare undersøkingar og då særleg av nematodar i jorda bør utførast vidare for å påvisa årsaker til denne tredauden i søtkirsebær og finna mogelege rådgjerder for å bekjempa dei ulike potensielle skadegjerarane. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla. Kulturmåten som gjødslings- og vatningspraksis verkar mindre inn, men vass-sig på trerøtene var negativt.
Forfattere
K.L. Kongsrud Nina Opstad Jan Skaug Arnfinn NesSammendrag
Rapporten presenterer resultater fra dyrkingsforsøk med jordbær på stativ. Planter av sortene "Korona" og "Bounty" ble dyrket i renner av forskjellig størrelse, og både forskjellige plantetidspunkt og plantetetthet ble prøvd. På grunnlag av resultatene, ble det utarbeidet en enkel oversikt over lønnsomheten ved en slik produksjon
Forfattere
E. EkebergSammendrag
årene 1994 til 1998 ble det gjennomført 3-årige markforsøk med avløpsslam fra et tyvetalls renseanlegg fra Trondheim i nord, Kristiansand i syd og Stavanger i vest. Undersøkelsen ble finansiert av Planteforsk, NORVAR og de medvirkende renseanlegg. I denne rapporten er slammet delt i tre typer; lite utråtnet, utråtnet og kalkbehandlet. Nitrogengjødselvirkningen av 2 t slamtørrstoff pr. dekar i 3 år tilsvarte 17,2 kg for lite utråtnet slam, 7,8 kg for utråtnet slam og 7,0 kg for kalket slam. Ukalket slam senket pH i matjordlaget i middel for alle felt. Det var store forskjeller mellom de ulike felt. To tonn tørrstoff pr. dekar i kalket slam påførte kalk tilsvarende 800 kg kalkstensmel og hevet pH 0,9 enheter, med stor forskjell mellom de ulike felt. Tallene for lettløselig fosfor, P-AL, økte på de fleste forsøksfelt. Slammet fra VEAS ga betydelig økning i denne egenskap. Kalket slam, som var behandlet med sjøvann, hevet innholdet av lettløselig magnesium i jorda. Ellers var det stort sett nedgang i Mg-AL-tallene etter 3 år. Ukalket slam hadde ingen virkning på innholdet av lettløselig kalsium i jorda mens kalket slam hevet innholdet betydelig. Det ble ikke påvist negative virkninger av slammet på kulturplantene.