Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Brita Toppe Hans R. GislerødSammendrag
I regi av "Melduggprosjektet" er det nylig blitt gjennomført et forsøk hvor effekten av silisium, økt kalsium/nitrogenforhold og økt ledetall er blitt undersøkt med hensyn til utviklingen av meldugg. Resultater for tre rosesorter presenteres i denne artikkelen.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Brita Toppe Hans R. GislerødSammendrag
Forskningsresultater viser at temperaturfall som fører til økt luftfuktighet lett kan bidra til økt melduggangrep i rosekulturen. Dersom dette fallet har en viss varighet (>4 timer). Det er svært viktig at dette unngås i rosekulturene. Varmeanlegget i veksthuset bør derfor styres slik at store temperaturfall unngås når lyset slås av om kvelden.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Hans R. GislerødSammendrag
Det kommer stadig nye ideer om hvordan bekjempe meldugg i veksthus. Det norske firmaet Airgenic er i ferd med å utprøve bruk av ioniseringsanlegg med dette formålet. Vi har gjennomført et forsøk for å få en ide om hvor sterkt en slik metode innvirker på melduggutviklingen på snittroser. I samme forsøk har vi undersøkt effekten av ozon og luftfuktighet på melduggen.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Hans R. GislerødSammendrag
Luftfuktigheten spiller en avgjørende rolle når det gjelder melduggangrep i veksthus. Ved høy luftfuktigheter spirer melduggsporene best, og sporene spredes når luften blir tørr. Derfor vil høy luftfuktighet om natten og lav fuktighet om dagen , gi optimale forhold for melduggen. Derfor er det spesielt viktig å unngå høye luftfuktigheter om natten når det er solrike og tørre dager.
Forfattere
Maria Herrero Reyes Blanco Milagrosa Santos Julio Cesar TelloSammendrag
Produksjon av agurk og melon alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Sørvest-Spania. Denne første rapporten tar for seg Phytophthora capsici på agurk og melon.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Lang lysgroingstid gir de største og kraftigste groene, og potetene kommer rasker i vekst etter setting. En lysgroingstid på opp til 12 uker har for sorten Askel gitt større tidligavling enn lysgroingstider på 8 og 4 uker. Meravling i salgbar vare har i enkeltfelt og enkeltår være svært stor. Ved utsatt høstetid (totalavling 2,5-3,0 tonn pr. daa) er det derimot ikke noe å hente ved slik lang lysgroingstid
Sammendrag
Beskrivelse av symptomene på julestjernemosaikkvirus i julestjerne. Resultater av forsøk på å rense flere julestjernesorter for viruset. Effekter av rensing, og observert reinfeksjon av virusfrie julestjerner.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Nekrolog over Jac. Fjelddalen med fullstendig publikasjonsliste