Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Alf BakkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bo Eide Arild VeidahlRedaktører
Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bo Eide Arild VeidahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Frank Odd Egil Stabbetorp Lars Helge Frivold Odd EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Årsakene til skalskade hjå plomme har vore undersøkt. Prøver med ekstra kalk og bor reduserte ikkje problemet. Det har vore varierande resultat med å setja inn ekstra tiltak mot midd og bladmidd. Registreringar i plommehagar i Hardanger viste at mengda av plommebladmidd auka utover i juni. I hagar med mykje bladmidd fann ein meir skade enn i hagar med lite bladmidd. Det vert stilt spørsmål om utsetjing av rovmidd, eller ekstra svovelsprøytingar i juni kan redusera problemet.
Forfattere
T Ugland E Ekeberg T KrogstadSammendrag
Slam fra 14 renseanlegg i Sør-Norge ble undersøkt i feltforsøk for gjødselvirkning og jordforbedringseffekt. Gjødseleffekten 1. år av nitrogen i slammet ble funnet å være 10 % av organisk bundet nitrogen + 80 % av mineralisert nitrogen i slamprøven. De etterfølgende år ble gjødseleffekten funnet å være 10 % av restnitrogenet i slammet. Slammet ble undersøkt for binding til Ca, Al, Fe etter bruk av fellingskemikalier. Bruk av jern - og særlig aluminium - som bestanddel i fellingskemikaliene førte til at fosfor ble sterkt bundet og ikke tilgjengelig for plantevekst. Kalket slam hadde litt positiv gjødseleffekt av fosfor, men bare tilsvarende 25 % av behovet hos plantene. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Planteforsk, Institutt for jord- og vannfag, NLH og NORVAR
Forfattere
E Norgaard G Guttormsen T Ugland S LeidalSammendrag
Barklag på opptil 1 meter bør kunne anvendes for vitalisering av skrinn jord, dersom dette ikke kommer i konflikt med grunnvannsbrønner og/eller sårbare resispienter.
Sammendrag
NIJOS har prøvd ut en metode for kartlegging av skogstatistikk som baserer seg på bruk av Landsskogtakseringens prøveflater, satellittbilder, og digitale kartdata. Metoden kalles Multi-Source Forest Inventory (MSFI) og er utviklet ved Den finske landsskogtakseringen. Formålet med metoden er å kunne gi skogstatistikk på mindre geografiske områder (e.g. kommune) enn det som er mulig med prøveflatedata alene. Satellittbildedata brukes til å gi nye arealvekter til et sett med prøveflater fra Landsskogtakseringen som ligger i et kalibreringsområde rundt kommunen. For hvert pixel innenfor ei skogmaske i kommunen, finnes de spektralt sett k nærmeste prøveflatene; disse får tildelt vekter etter hvor spektralt like de er pixelet. MSFI ble testet på Hobøl kommune og sammenlignet med en kontrolltakst basert på 1019 prøveflater. Tilfredsstillende resultater ble funnet for bestandstreslag, bestandsoverhøyde, treantall bartrær, totalt treantall, og middelhøyde bar- og lauvtrær. Som ventet ga ikke MSFI godt resultat for variabler som beskriver marksjiktet. Kart fra MSFI over hogstklasser og alder ble sammenlignet med bestandskartene; visuell analyse viste at MSFI-kartene gir en god framstilling av de grove trekkene i skognaturen. Kartene kan vise seg å være nyttig for arealplanlegging, arealovervåking, og arealanalyser i samband med ressursforvaltning og næringsvirksomhet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag