Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde. I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start. I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene. I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået. Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold. Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Forfattere
Randi Berland Martha Ebbesvik Thor Johannes Rogneby Ragnar EltunSammendrag
For bønder som ønskjer å produsere korn økologisk er det viktig å få god informasjon om korleis andre gardbrukarar får det til i praksis. Femten gardar rundt omkring i Noreg er plukka ut som eksempel på korleis det får an å dyrke korn under ulike naturgjevne forhold og i ulike økologiske driftssystem. Dyrkingsmetode og erfaringar på desse bruka er kartlagt gjennom eit intervju. Denne informasjonen vert skriven i artikkelform og gjeve ut på markdagar og andre fagsamlingar der målgruppa er produsentar. Arbeidet med demonstrasjonsgardar med korn er ein del av det nasjonale prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking".
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder og forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-7 %. Størrelsen på avlings-reduksjonen vil avhenge av både kornart, kornsort og fangvekstart og sort av grasarten. Avlingsreduksjonen er størst i hvete og minst i havre. Det er enklest å etablere og få fangveksten godkjent i bygg og hvete, og det er mer usikkert i havre. Det italienske toårige raigraset regnes som sikkert å etablere. Det passer best i havre og 6-radsbygg, og der en vil bruke fangveksten til beite på høsten. Engelsk (flerårig) raigras er noe mindre aggressivt og egner seg bedre enn italiensk raigras i vårhvete og 2-radsbygg, men passer ikke i havre. Timotei ser ut til å konkurrere bedre med kornet enn en tidligere har trodd. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg og enda mer i hvete. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet. Engsvingel vil være en svært usikker fangvekst. Hundegras er mer interessant. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). Såmåte av både italiensk- og engelsk raigras som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Tre år med forsøk og erfaringer fra praksis viser tydelig at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Jan Bjørn KvammeSammendrag
Bygg- og havresorter er prøvd i forsøk på Sør-Vestlandet. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Sorter av vårrybs er prøvd i forsøk på Østlandet. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Aurora" og "Carmen" bør prøves i begrenset omfang hos dyrkere før den eventuelt oppformeres for alminnelig salg. "Polka" ser ut til å være mer produktiv enn "Korona", men det er en ulempe at "Polka" etter hvert utvikler en lite tiltalende plante. Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at "Korona" holder stand der. To nye sorter "Florence" og "Frida" kan imidlertid vise seg som utfordrere. "Florence" har blitt godt mottatt i forbrukertester, mens "Frida" ser ut til å være meget produktiv. Mer erfaring vil nok akkumuleres fra disse sortene etter hvert. Fra jordbærforedlingen i Planteforsk ligger de an til at fire nummersorter vil bli oppformert for begrenset utprøving.
Sammendrag
(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.