Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Ås kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene Gjersjøen (drikkevannskilde) og Årungen (rekreasjon, fiske). Kommunen har besluttet gjennomføre en mer detaljert kartlegging av avløp i spredt bebyggelse, beregne forurensingstilførslene og utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet vil man benytte "GIS i avløp", som er en nedbørfeltorientert avløpsmodell. Den er utviklet med sikte på å forenkle forvaltningens arbeid med planlegging, administrasjon, driftsoppfølging og miljøtiltak i områder med spredt bebyggelse. Data fra kommunens nåværende avløpsregister er lagt inn i GIS-databasen, anleggene er fordelt på resipientområder og det er gjort en foreløpig utslippsberegning for det enkelte anlegg og pr resipient. Kommunen vil gradvis supplere GIS-databasen med nye data på grunnlag av den planlagte detaljkartleggingen. "GIS i avløp" kan derved benyttes til kommunens oppfølging av renseanlegg, slamtømming, forurensingsberegning og analyse av tiltak, produksjon av kart og rapporter og som grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo av bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54% større enn i den reine grasenga i første engåret i eit økologisk dyrkingsopplegg. Det vart registrert lågt proteininnhald i avlinga i første slått både i rein graseng og i blandingseng gras/kløver. Dette vitnar om at nitrogenforsyninga til plantene er knapp. I andre slått, då det er vesentleg meir kløver i blandingsenga, er proteininnhaldet i avlinga høgare og PBV positiv. Eit godt innslag av kløver i enga er avgjerande både for avlingsnivå og proteininnhald i avlinga.
Forfattere
Dag-Arne Eide Arve ArsteinSammendrag
To gjødslingar og to slåttar gjev større avling og betre fôrkvalitet enn same gjødselmengde brukt til ein slått. Tek ein omsyn til meirarbeid med to slåttar og meir haustbeite etter berre ein slått, er likevel begge driftsopplegga aktuelle avhengig av kor mykje beite- og slåtteareal den einskilde bonde har til rådvelde i høve til dyretalet. Dette er nokre av konklusjonane etter ein 3-årig forsøksserie forsøksringane i Sogn og Fjordane no har avslutta.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsråd til eng etter første slått i 2003. Våte forhold i mai og overvintringsskadar påverkar behovet for gjødsling etter førsteslåtten. Normal eller litt auka gjødsling blir generelt tilrådd
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Foreløpige resultatene viser at det ikke er nødvendig å gjødsle norske frøenger av kvitkløver om våren i frøavlsåret.
Sammendrag
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
I 1997 vedtok EU en forordning som setter maksimalgrenser for konsentrasjon (her referert til som innhold) av nitrat i salat. Forordningen gjelder fra 17.9.1998, - også for Norge. Det er dyrkeren som er ansvarlig for at innhold av nitrat ikke er over disse grenseverdiene. Statens næringsmiddeltilsyn kan foreta kontroll av nitratinnholdet når salaten er levert, og salget vil bli stoppet dersom innholdet er for høgt. Artikkelen er en veileder for dyrkingspraksis for hagesalat med et nitratinnhold som er innenfor grenseverdiene.
Forfattere
Jan-Ole Skage H. StigersandSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1996 seks forsøk med 14 forskjellige treslag og provenienser i Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Akershus. På Stigersand, Eidsvoll i Akershus hos forsøksvertene Solveig og Hans Stigersand var de første juletrærne klare for hogst allerede i 2001. Kun seks år etter planting var balsamedelgran, fraseredelgran og tre provenienser av serbergran store nok til at juletreutbyttet kunne vurderes. Balsamedelgran fra Minnesota i USA hadde 71 % utbytte, mens serbergran fra Sarajevo i Bosnia hadde 67 % utbytte. Med formklipping og regulering av høydeveksten kunne utbyttet vært høyere, men dette var det ikke anledning til på grunn av forsøkseriens formål og design. Imidlertid er doble topper blitt klippet en gang