Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Long-term field experiments including short-term leys and permanent swards were conducted from 1968 to 1990 at the southwest coast (Særheim) and in the north of Norway (Svanhovd). The experiments were treated with three defoliation regimes. Results averaged over two years (1984, 1986) on total DM yield, crude protein (CP), crude fibre (CF) and botanical composition are reported. DM yields and content in CF were lower at the northern than at the southwestern site. The DM yields were similar, but the CP content higher in permanent swards compared with leys. The defoliation regimes had no effects on yield levels, but affected fodder quality. Sheep-grazed swards had a higher content in CP and a lower content in CF than cut or cattle-grazed swards at Særheim, whereas CP was highest in cut swards at Svanhovd, with no differences in CF content. Sheep-grazing on permanent swards lead to increased amounts of Lolium perenne in the southwest, while cut swards were dominated by the unsown Agrostis gigántea (Roth). At the northern site, Deschampsia cespitosa (L.) dominated the sheep-grazed swards while Poa pratensis dominated cut or cattle-grazed swards.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Birgitte Henriksen Åshild Ergon Helge Skinnes Hilde Kolstad Yalew Tarkegne Anne-Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Mens styrt næringstilførsel har vært en selvfølge i veksthuskulturer i mange tiår, har en i frilandsproduksjonen ansett denne teknikken for altfor arbeidskrevende og kostbar. Etter hvert er utstyr for dryppvanning og gjødseldosering blitt rimligere, en bruker nå dett i "verdifulle" frilandskulturer som frukt og bær. Treårige forsøk viser at nøyaktig styring av vann- og næringstilførsel kan være avgjørende for utbytte og kvalitet også hos frilandssalat. Trolig vi det være enda mer avgjørende når en ser på enkelte spesialsalater.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
I kulturene isbergsalat og romanosalat er lite å hente avlingsmessig med gjødsling utover 12 kg N pr. dekar. Problemer med sjukdommer (bl.a. bladrandskader) har nær sammenheng med sterk N-gjødsling. Sterk N-gjødsling/N-tilgang sist i veksttida kan for enkelte spesialsalater føre til nitrat-innhold opp mot og over grenseverdiene.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten gir eit oversyn over kva sortar som bør bevarast innan ulike typar Rubus, og strategiar for bevaring. Bjørnebær er unnateke i rapporten, i og med at det er utarbeidd eigen rapport på denne veksten tidlegare. h
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikklen gir resultater fra et demonstasjonsforsøk med 43 ulike grassorter til fairway.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikklene gi en oversikt over igangværende prosjektet ved Bioforsk anlegg for forsking på gras til golfbaner på Landvik ved Grimstad.
Forfattere
Cheng Fang Trygve S. Aamlid Øyvind Jørgensen Odd Arne RognliSammendrag
Fenotypisk og genotypisk variasjon for frøavling og relaterte karakterer (skytedato, plantehøyde, antall frøstengler, tursenfrøvekt, frøavling pr frøtopp, fertilitet og lengde og bredde av flaggbladet) ble studert i en fullsøskenfamilie av engsvingel i klonforsøk (enkeltplantefelt) på Landvik og Ås. Genotypisk variasjon var signifikant for alle karakterer og genotype x miljø samspill var signifikante for skytedato, antall frøstengler og frøavling. Frøavling og tilhørende avlingskomponenter viste størst genotypisk variasjon. Skytedato viste et stort genotype x miljø samspill, sannsynligvis på grunn av svært forskjellig opphav for de to foreldrene til fullsøskenfamilien. Path-koeffisient analyse viste at at fertilitet, uttrykt som frøavling pr lengdeenhet i frøtoppen, var avlingskomponenten som hadde størst betydning for frøavlinga, deretter fulgte antall frøstengler, plantehøyde og bredden av flaggbladet. Bredden av flaggbladet og plantehøyden hadde stor indirekte effekt på frøavlinga gjennom fertiliteten av frøtoppene. For gras til fôrproduksjon er dette er første gang betydninga av flaggbladets størrelse for frøavlinga er demonstrert.
Sammendrag
Ettervirkninger og langtidsvirkende gjødsel