Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Virkning av et soppmiddel på glutation transferase i gjellene til brun ørret (Salmo trutta)
Forfattere
Leiv Mortensen C Ottesen H GislerudSammendrag
The pot rose cv. Parade Fiesta was grown at three air humidities in combination with a high, medium and low K:Ca ratio of the nutrient solution. Generally, no significant interactions between humidity and K:Ca were found on growth, flowering and keeping quality of the plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Kværnø Stine Vandsemb (permisjon) Johannes Deelstra Marianne Bechmann Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Forfattere
Geir Isak Vestøl Olav Albert Høibø Thea H. Slotnæs Kjetil VærnesSammendrag
Hensikten med arbeidet var å dokumentere egenskapene til trelast med store dimensjoner fra grov gran på Vestlandet. Årringbredde, tørrdensitet, densitet ved 12% fuktighet, elastisitetsmodul og skjærmodul ved statisk bøying og statisk bøyefasthet ble registrert på 89 planker med dimensjon 75x250 mm og 39 planker med dimensjon 100x350 mm. Materialet stammet fra to bestand av gran plantet i Kvam og i Granvin, og ett bestand av naturlig gran i Voss. Prøvetrærne ble tatt ut blant de medherskende trærne på alle tre feltene og blant de dominerende trærne på feltene i Voss og Kvam. Fra de med-herskende trærne ble det tatt ut to margplanker med dimensjon 75x250 mm. Resultatene viste bl.a. at forskjellene i bøyefasthet, elastisitetsmodul og tørrdensitet mellom materialene fra Kvam og fra Voss var små til tross for at det var betydelig lavere årringbredde i materialet fra Voss. Variasjonene i skjærmodul var store og tilfeldige og var bare i liten grad knyttet til de andre egenskapene. Ved sortering etter NS-INSTA 142 ble nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitetsklasse T3 undervurdert, mens nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitets-klasse T2 var som forventet. Den relativt store forskjellen i egenskapene til trelasten fra de dominerende og fra de medherskende trærne viser imidlertid at tynningen vil være avgjørende for utviklingen av egenskapene til trelasten. Ved å satse på de medherskende trærne fremfor de dominerende vil man over tid kunne oppnå gode egenskaper på enda større dimensjoner enn det man kan i dag.
Forfattere
Lillian Øygarden Gro Hege Ludvigsen Nils Vagstad Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Semb Tørresen John MorkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med utbyggingen av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den omhandler vurderinger av hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på de hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og risiko for avrenning av pesticider i ulike kulturer. En viktig del av rapporten har også vært å gi råd om miljøoptimalisering for ulike driftsformer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og fra et forurensningsmessig synspunkt er det derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Det foreslås likevel at en ut fra almenne hensyn ikke lar beitedyr få direkte tilgang til vannkanten. På jord som er klassifisert i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 bør det ikke høstpløyes. Miljøoptimaliseringstiltak for de ulike produksjoner med tanke på å redusere avrenning fra husdyrgjødsel, pesticider og næringsstoffer er nærmere beskrevet i rapporten. Disse tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av miljøplanarbeidet framover. Det er ikke gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Det foreslås å ha jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, regler, påbud, tilskuddsordninger etc. Dersom det blir store endringer eks i husdyrholdet gir rapporten råd om husdyrgjødselhåndtering; lagring og hygienisering av gjødsla før spredning, råd om hvilke arealer som bør unndras fra spredning etc, utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt eks ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet til Eikeren oppstrøms Bergsvannet og gir råd om mulige restriksjoner innen husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.