Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond HenriksenSammendrag
· Gras som fangvekster i bygg, gjerne sådd i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. · Det er enklest å etablere og få et godt fangvekstbestand i hvete og bygg og vanskeligst i havre. · En bør bruke konkurransesterke grasarter (italiensk raigras) som fangvekster i havre, mens en må være forsiktig med disse i vårhvete og 2-radsbygg. Fangvekster egner seg spesielt godt i tidlige 6-radssorter av bygg. · Fangvekstene bør såes samtidig med kornet for å sikre best mulig etablering og potensiale for vekst utover høsten. · Såmengden må tilpasses forventet avlingsnivå, jordart, såtidspunkt, såmetode og jordfuktighet. For raigras anbefales det en såmengde på 0,5-1,0 kg frø pr daa. Bruk laveste mengde i vårhvete og høyeste i havre. Hvis fangvekstene skal brukes til høstbeite kan en øke såmengdene noe (0,2 kg/daa). · For å hindre at fangveksten blir til et ugrasproblem det påfølgende året må en være svært nøye med pløyingen og eventuelt bruke glyfosat før jordarbeiding.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Målet har vært å finne frem til gode sorter av det mest vanlig dyrkede urteartene i Norge. Samtideig skal en kartlegge om disse sortene kan gi modne frø på friland under ulike klimaforhold. En har arbeidet med sar, dill, kryddertimian, kryddersalvie, sitronmelisse, bergmynte og glattbladpersille.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.
Forfattere
Lene Kaaber Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det presenteres resultater fra et forsøk med fem sorter (Asterix, Beate, Folva, Peik og Saturna) dyrket på tre ulike lokaliteter. Potetene ble høstet henholdsvis på grønt ris og 14 dager etter nedsviing. Potetene ble analysert for innhold av sukrose, glukose og fruktose rett etter høsting og deretter testet med sensorisk analyse av kokte poteter etter 3 mnd. Det var i hovedsak smaksforskjeller og forskjeller i sukkerinnhold mellom steder og mellom sorter. For Beate og Folva var det positiv korrelasjon mellom sensorisk bestemt søthet og de to sukkerartene fruktose og glukose.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det presenteres resultater fra to ulike metoder for å måle skallkvalitet, og fra to ulike vekstavslutningsmetoder. Resultatene viser at fjerning av riset to uker før høsting gir noe bedre skallkvalitet enn om riset får avmodne naturlig helt fram til høsting. Likevel ble de største forskjellene i skallkvalitet funnet mellom sorter og mellom dyrkingssteder. Forskjellen mellom dyrkingssteder ser ut til å henge sammen med lengden på vekstsesongen, andel friskt ris før høsting og tørrstoffinnhold. Sammenligning av flassetest ved hjelp av Torquometer og en definert vaskemetode, viste at Torquometer ga mer reproduserbare resultater som var mindre avhengig av knollform, men begge metodene kan brukes til å skille partier med ulik flassing.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Alderen på røsslyng er avgjerande for beiteverdien til røsslyngen, og kunnskap om lyngheisyklusen og kombinasjonar av skjøtselsformene sviing og beiting er viktig. Er lyngheia godt skjøtta, bør eit heilårsbeite vera sett saman av tre delar engvegetasjon og sju delar lyngheivegetasjon, der røsslyng er den dominerande arten.
Forfattere
Line Rosef Liv Guri VelleSammendrag
Jordbrukslandskapet i Noreg har i dei siste åra vore i stor endring grunna høgare krav til produktivitet og effektivisering. Medan produktive områder vert slått saman og drive med høg intensitet, vert tungdrivne og ulønnsame areal liggande brakk. Jordbruksland som ikkje lenger er i bruk, vil etter kvart gro igjen. Desse endringane var bakgrunnen for prosjektet "Landskapspleie med beitedyr", som starta opp i 1999 av Planteforsk Kvithamar Forskingssenter og Planteforsk Fureneset Fagsenter. Hovudmålet med prosjektet var å auke kunnskapen om korleis sau- og storfebeiting skjøttar og påverkar det biologiske mangfaldet i gjengroande område. I 2004 vart det lagt fram ei dr. scient avhandling av Line Rosef, som syner resultata frå prosjektet frå 1999 til 2002. Dette prosjektet vart gjennomført med midlar frå mellom anna Fylkesmannen si landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.
Forfattere
Liv Guri Velle Harald Waldeland Torstein H. Garmo Samson L. Øpstad Nina P. AsperSammendrag
I den tradisjonelle bruken av kystlynghei har heilårsbeiting og lyngsviing vore viktige former for skjøtsel. Grunna milde vintrar langs kysten er beiteperioden i kystlyngheia lang, og for enkelte dyrerasar, slik som utegangarsau av gammal norrøn rase (Ovis brachyura borealis), er det mogeleg å gå på beite heile året. Dyra beiter hovudsakeleg på urter og graminider (gras, storr og liknande artar) i sommarhalvåret, medan den vintergrøne røsslyngen er ein viktig vinterbeiteressurs. Alderen på lyngen og mengda med nye skot avgjer beitekvaliteten til røsslyngen (Ulvesli & Nordbø 1945). Resultat frå tidlegare studiar på Lygra har synt forskjellar i tilvekst hjå lam mellom lokalitetar, noko ein trur kjem av koboltmangel (Hovstad & Waldeland 2004). I dei følgjande undersøkingane har ein gått vidare med denne problematikken, og gitt halvparten av lamma tilskot av kobolt. Generelt er norske beiter fattige på sporstoff (Rivedal et al. 2003). For dyr på heilårsbeite, med lite tilleggsfôr, skal ein vere merksam på mangelsjukdommar. Koboltmangel kan gi dårleg trivsel og redusert tilvekst, når snyltarangrep er utelukka (Ulvund & Pestalozzi 1996). Sau på heilårsbeite er ekstra utsett for innvortes snyltarar. Sau som er hardt råka av snyltarangrep kan mellom anna få dårleg tilvekst, redusert immunforsvar, og av og til livstrugande sjukdommar (Gjerde et al. 2003). Målsettinga med undersøkingane er å studere vekter, tilvekst, blodverdiar og talet på snyltaregg hjå lam med og utan tilskot av kobolt gjennom beiteperioden (frå vår til haust). Vidare vil næringsverdi, meltingsgrad og mineralinnhald gjennom året bli studert i røsslyng, og samleprøver av gras og urter.
Sammendrag
Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Reportasjen handler om lederen i Telemark frøavlerlag, Jon Sæland, som er en aktiv frøavler med lang og allsidig erfaring innen frøproduksjon. I år har han høstet frø av 94 daa Leif bladfaks, 10 daa Lillian sauesvingel og 73 daa Klett rødsvingel. I tillegg har han lagt ut nye 32 daa med sauesvingel. I reportasjen forteller Sæland blant annet om de vekstene han dyrker på gården, valg av dyrkingsteknikk og om tanker som opptar ham som talsmann for Telemark frøavlerlag.