Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Den største kjente globale NIRS (nær-infraraud refleksjons-spektroskopi) -databasen for grovfôr vart testa på typisk nordisk grovfôrmateriale. Testsettet var statistisk uavhengig av den globale databasen. Ikkje-lineære regresjonsmodellar vart utvikla for NIRS på parametrane råprotein og NDF. Testen viser lovande analyseresultat der prediksjonane er basert på ein global database for grovfôr.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2004 - 1/5 2005 var sett under ett relativt varm (3,5 °C mot normalt 1,6 °C) og det kom litt mindre nedbør (561 mm) enn normalen (575 mm). Nesten 90 % av jordbruksarealet var i 2004 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er på linje med gjennomsnittet for tidligere år. Jordarbeiding ble utført på ca 15 % av arealet, mest på våren. Andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødslingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,9, 1,8 og 8,2 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er nært gjennomsnittet for tidligere år (12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er gjødseldyrenheter i feltet gått ned over 30 % (særlig reduksjon i antall sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 204 mm var mindre enn gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2004. Dette skyldes vesentlig tidspunkt for snøsmelting relativt til 1.mai. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,0 kg siste rapporteringsår, og dette er mindre enn gjennomsnittet på 2.4 kg per dekar for perioden 1993 til 2004. Avviket kan knyttes til tidspunkt for snøsmelting. Nitrogentap knyttet til snøsmelting har gjerne vært 70-80 % av totale årlige tap. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 21 g siste år, mot gjennomsnittet på 37 g for perioden 1993 til 2004. Snøsmelting på jord med lite tele, med liten overflateavrenning, er sannsynlig forklaring på lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 3,8 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2004.
Sammendrag
Det er utviklet en ny analysemetode. Den er basert på bruk av 2, 3, 5 " trifenyltetrazolium klorid som farger metabolsk aktive celler, og bruk av bildebehandlings-programmet "WinRHIZO" for automatisk kvantifisering av aktive og inaktive deler av røttene.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Jordsmonnets betydning for jorda
Forfattere
S. Bruun B. Stenberg Tor Arvid Breland J. Gudmundsson Trond Henriksen Audun Korsæth J. Luxhøi F. Pálmasson A. Pedersen T. SaloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Jens Rohloff Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
Tansy ( Tanacetum vulgareL.) was cultivated at the Norwegian Crop Research Institute at the Apelsvoll Research Centre, Division Kise, in the period from 2000 to 2001. The study focused on different harvesting regimens for high biomass production and essential oil (EO) yield and quality. Two tansy genotypes from Canada (Richters and Goldsticks) and three Norwegian genotypes (Steinvikholmen, Alvdal, and Brumunddal) were studied. The Canadian genotypes reached a height of 130-145 cm and showed a higher dry weight of aerial plant parts compared to the Norwegian plants in 2000. Similar oil yields could be observed for the Canadian types and genotype Steinvikholmen in the range of 30.8-34.6 L/ha when the plants were harvested twice during budding and before flowering after regrowth (year 2001). In contrast, single harvesting at the full bloom stage resulted in higher oil yields, between 42.1 and 44.5 L/ha (Canadian genotypes), whereas 21.0-38.4 L/ha was obtained from the Norwegian types. Tansy genotypes could be grouped into the following chemotypes: the mixed chemotypes Steinvikholmen (thujone-camphor), Alvdal (thujone-camphor-borneol), Goldsticks (thujone-camphor-chrysanthenyl type), and Brumunddal (thujone-camphor-1,8-cineole-bornyl acetate/borneol-R-terpineol) and the distinct chemotype Richters, with average concentrations of ( E)-chrysanthenyl acetate >40% in both leaf and flower EO.