Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

The potential as indicators of species richness were investigated for 178 species belonging to six ecologically defined species groups (epiphytic bryophytes on nutrient-rich bark, epiphytic macrolichens on nutrient rich bark, pendant lichens on conifer trees, bryophytes on siliceous rocks, bryophytes on dead conifer wood, and polypore fungi on dead conifer wood), using species data from 0.25 ha plots from three different coniferous forest areas (ca. 200 ha each). A species was defined as a potential indicator species for a species group within a study area if its distribution was statistically significantly nested within the species-plot matrix ranked according to species richness, and if the plot frequency of the species was less than 25%. Only two species were identified as potential indicators within all three areas and on average ≈80% of the potential indicator species were lost from one area to another. The results indicate that inconsistency between areas in the species’ frequency distributions and their position in nested hierarchies may strongly reduce the general predictive power of indicator species of species richness, even if significantly nested patterns are found at the community level. We suggest that indicators related to amount and quality of habitats may be an alternative to lists of indicator species of species richness.

Sammendrag

Plantene har et forsvarssystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sjukdomsorganisme. Resistens mot sjukdommer kan også induseres eller aktiveres i planter når de utsettes for ulike typer av stress eller etter behandling med forskjellige stoffer (forsvarsaktivatorer eller elicitorer). Slike stoffer kan være syntetisk fremstilt eller ha en biologisk opprinnelse. I et prosjekt ved Planteforsk Plantevernet, ble ulike stoffer og preparater som antas å kunne indusere resistens i planter, undersøkt for deres evne til å redusere utvikling av Fusarium i aks av høsthvete. Stoffene ble valgt ut på grunnlag av resultater fra et forforsøk. I forforsøket ble frøplanter av høsthvete behandlet med ulike stoffer og deretter ble sjukdomsutvikling på bladsegmenter fra de behandlede plantene undersøkt etter inokulering med Microdochium nivale. Et bladgjødslingspreparat ga tydelig redusert utvikling av M. nivale i forforsøket. Det samme preparatet ga også reduksjon i utvikling av aksfusariose i veksthus- og feltforsøket ved behandling en uke før blomstring og inokulering med F. culmorum. I felt hadde høstet korn fra planter som var behandlet med det samme preparatet inntil 75% reduksjon i grad av Fusarium-infeksjon sammenlignet med korn fra ubehandlede planter.

Sammendrag

Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på  fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull  rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.