Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Magnus Opedal Mekjell MelandSammendrag
Fruktdyrkarane i Nederland legg vekt på å oppretthalda ein god næringsbalanse i treet i heile vekstsesongen. Til dette nyttar dei seg av både jord- og bladgjødsling. Skal dette lukkast, er det viktig at vasstilførselen er optimal. Ulike praktiske rådgjerder er omtalte
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Den største kjente globale NIRS (nær-infraraud refleksjons-spektroskopi) -databasen for grovfôr vart testa på typisk nordisk grovfôrmateriale. Testsettet var statistisk uavhengig av den globale databasen. Ikkje-lineære regresjonsmodellar vart utvikla for NIRS på parametrane råprotein og NDF. Testen viser lovande analyseresultat der prediksjonane er basert på ein global database for grovfôr.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. Krav om høg foreiningskonsentrasjon i grovfôret til mjølkekyr gjer det vanskeleg å oppnå full vinterherding. I bygder som har tøft vinterklima kan ein rette på mykje ved å la vere å hauste eller beite hardt etter andreslått.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Simonsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Skogforsk har utviklet en svært følsom metode å påvise skadelig sopp i trær og trematerialer. Metoden bygger bl.a. på ny kunnskap fra forskerne på Ås om hvordan grana skrur på sitt eget molekylære forsvar mot sopp. Dette kan bli viktig i kampen mot rotråte sopp, som koster skognæringen i Europa 6-7 milliarder kroner i året. Rotkjuke, Heterobasidion annosum, som er den viktigste rotråtesoppen, er et stort problem for skognæringen. 20 prosent av grantrærne som hogges i Norge er angrepet av Rotkjuke. Soppen angriper gjennom røttene og går opp i stammen, gjerne 10-12 meter opp. Rotkjuke går både på levende og dødt vev, og siden trærne ikke har et sirkulasjonssystem for transport av forsvarsceller eller antistoffer, må hver celle i treet ha et komplett forsvarssystem for å overleve. I infiserte trær sender skadede celler kjemiske signaler til nabocellene om at et angrep er underveis, men avstandene disse går over og om denne responsen kan kalles et systemisk forsvar er under kartlegging. Ut fra tidligere studier ved Skogforsk trodde man at forhåndslager av forsvarsproteiner hos gran var viktigere enn det induserte forsvaret mot sopp. Men vi har påvist at trærne skrur på (induserer) sitt forsvarsgener raskt når soppen går til angrep, og mengden av noen forsvarsmolekyler økes hele 2000 ganger. Vi avviser ikke at grana har et stående lager av forsvarsproteiner, men dette er ikke stort nok til å stoppe en soppinvasjon. Vi har også vist at det ikke nødvendigvis er den absolutte mengden av forsvarsmolekyler, men hvor raskt grana reagerer, som avgjør motstandskraften. De trærne som gjenkjenner et soppangrep og er i stand til å gi raskt signal om angrepet (gjennom cellevevet), har størst resistens. Noen av forsvarsproteinene det er snakk om er kitinaser, som kan bryte ned celleveggen og drepe sopper.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Artikkel med råd om stell og gjennomføring av beitedrift i mjølkeproduksjonen.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Olav Martin SynnesSammendrag
It has been investigated whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo-ratio. To increase the Cu:Mo-ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.