Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Frode Ødegaard Torkild Bakken Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Jogeir N. Stokland Per Arild AarrestadSammendrag
Målet med dette arbeidet har vært å utarbeide et system for presis og effektiv angivelse av habitattyper og påvirkningsfaktorer for rødlistede arter. Det nye systemet skal inngå som menyer i et web-basert verktøy til bruk for ekspertgruppene som skal gjøre rødlistevurderinger for Artsdatabanken. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært å videreutvikle et preliminært system for standardisert klassifisering av habitattyper og trusselfaktorer for rødlistearter (Ødegaard et al. 2001). Både systemet for habitatklassifisering og trusselvurderinger er utviklet med tanke på at alle norske arter etter hvert skal kunne innpasses i systemet. Hovedkriteriet for inndelingen av habitattyper har vært at artene selv utgjør basis for kategorisering av habitattypene. De foreslåtte habitattypene bygger på både vegetasjonstyper (Påhlsson 1994, Fremstad 1997) og naturtyper (DN 1999a, 2001) og er gruppert under ni ulike hovednaturtyper. Det er to store utfordringer knyttet til å lage et habitattypesystem som skal være velfungerende for alle arter. For det første må systemet være fleksibelt i forhold til ulike romlige skalaer slik at det blir presist for arter med både svært store og svært små leveområder, og for det andre må systemet være like godt for planter og herbivorer, som for andre funksjonelle organismegrupper som nedbrytere, parasitter og predatorer. Disse utfordringene er taklet gjennom å innføre et firedelt system der habitattypene suppleres med informasjon om habitattilstand, substrattype, substrattilstand. Problemene med påvirkningsfaktorer i rødlistene knytter seg til at de reelle påvirkningene ofte er sammenblandet med effektene og prosessene som påvirkningene genererer. I tillegg finnes det problemer knyttet til skala i tid og rom, samt mangel på standardisering på tvers av taksonomiske grupper. Det anbefales her at trusselvurderinger av rødlistearter gjøres i to trinn gjennom først å identifisere direkte påvirkningsfaktorer og deretter miljøeffekter som genereres av disse. Et forslag til standardiserte påvirkningsfaktorer og miljøeffekter presenteres her som to separate hierarkisk oppbygde tabeller. Hensikten med å skille påvirkninger fra miljøeffekter er først og fremst for å kunne identifisere de bakenforliggende årsakene til observerte endringer i naturen slik at man lettere kan dra slutninger om relevante forvaltningstiltak.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Jens Rohloff Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
Tansy ( Tanacetum vulgareL.) was cultivated at the Norwegian Crop Research Institute at the Apelsvoll Research Centre, Division Kise, in the period from 2000 to 2001. The study focused on different harvesting regimens for high biomass production and essential oil (EO) yield and quality. Two tansy genotypes from Canada (Richters and Goldsticks) and three Norwegian genotypes (Steinvikholmen, Alvdal, and Brumunddal) were studied. The Canadian genotypes reached a height of 130-145 cm and showed a higher dry weight of aerial plant parts compared to the Norwegian plants in 2000. Similar oil yields could be observed for the Canadian types and genotype Steinvikholmen in the range of 30.8-34.6 L/ha when the plants were harvested twice during budding and before flowering after regrowth (year 2001). In contrast, single harvesting at the full bloom stage resulted in higher oil yields, between 42.1 and 44.5 L/ha (Canadian genotypes), whereas 21.0-38.4 L/ha was obtained from the Norwegian types. Tansy genotypes could be grouped into the following chemotypes: the mixed chemotypes Steinvikholmen (thujone-camphor), Alvdal (thujone-camphor-borneol), Goldsticks (thujone-camphor-chrysanthenyl type), and Brumunddal (thujone-camphor-1,8-cineole-bornyl acetate/borneol-R-terpineol) and the distinct chemotype Richters, with average concentrations of ( E)-chrysanthenyl acetate >40% in both leaf and flower EO.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Heart- and sapwood demonstrates different wood quality features which should be taken into account when deciding how to make use of each single trunk. To analyse heartwood relations, radial cores were sampled from ten trunks and one thousand trees in four gymnosperm species from the European Alps, covering a wide variety of growth conditions. The objective was to test whether the simple and straightforward model denoted the heartwood age rule (HAR) would give an adequate description of the observed heartwood - age relations in these species. In this paper, preliminary results are reported, confirming the validity of HAR: For each of the species, the number of heartwood rings equals the square root of the cambial age less a constant parameter, to the second power. The parameter evaluated to (valid cambial age rang in brackets): 3.31 (up to 220 years) for Scots pine; 1.28 (up to 270 years) for larch; 1.47 (up to 490 years) for stone pine; and 1.10 (up to 110 years) for yew. The explained part of the variance in the square root transformed observations of heartwood rings was 90-99%. For the examined specimens, HAR applied to observations at breast height as well as along single trunks from base to top, irrespective within or beneath the living crown. The findings confirm former reports and enhance the application of HAR to a wider geographic area and to new species. The results should suitably be incorporated in wood quality models.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Heksekost er en sjukdom på eple som er forårsaket av bakterien Apple proliferation phytoplasma. Karanteneskadegjøreren er svært vanskelig å bekjempe.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance even during winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by a subsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according to present guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40-60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved. In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway. Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance evenduring winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by asubsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according topresent guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40–60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved.