Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Authors
Åse MyklestadAbstract
Norge har ideelt sett et internasjonalt ansvar for å ta vare på bestand av barlind Taxus baccata L. i Vest-Norge, idet arten når sin nordgrense her og sammenliknbare bestand trolig bare finnes på de Britiske øyer. En undersøkelse av 19 naturreservat og landskapsvernområder ble derfor foretatt i 2004 for å undersøke effekt av beitepress på foryngelse av barlind på Vestlandet. Foryngelse, samt beiteskade og andre indikasjoner på om hjortebeite hemmer foryngelse ble observert. Bare fire lokaliteter så ut til å kunne ha tilfredsstillende foryngelse. De lokalitetene som ikke hadde tilfredsstillende foryngelse falt i to kategorier: For ni av lokalitetene ser det ut til at hjortebeite fører til utilstrekkelig foryngelse. Disse hadde en del frøplanter, men nesten ingen småtrær, og en rekke indikasjoner på at hjort beiter bort foryngelse. For seks av lokalitetene ser det ut til at det først og fremst er abiotiske faktorer som fører til utilstrekkelig foryngelse. Disse hadde verken frøplanter eller småtrær. De hadde høy beliggenhet og lav produktivitet i feltskiktet, faktorer som var signifikant korrelert med lav foryngelse. Foryngelsen ser ut til å være best på areal som er under tidlig gjengroing med barlind. Mangel på lysåpne areal kan sammen med hjortebeite være de viktigste faktorene som hemmer foryngelse av barlind på lokaliteter der de abiotiske forholdene ellers skulle ligge til rette.
Authors
Bernt-Håvard ØyenAbstract
Litteratur om foryngelse av gran og furu i den midtnorske barskogregionen, Trøndelag og Helgeland, er gitt en samlet analyse. Gjenplanting av gran på snauflater eller nyplanting med gran under glissen bjørkeskjerm fremstår fra en rekke forsøk og årlige foryngelseskontroller i fylkene som den mest velprøvde og sikreste foryngelsesmetode. Den viktigste fordel med planting er at det uten særlig ventetid kan fremskaffes tette, høytytende bestand etter en foryngelseshogst. Snauhogst og gjenplanting synes mindre velegnet på steder som er utsatt for hyppig sommerfrost eller på lokaliteter utsatt for sterke angrep av snutebiller eller smågnagere. Alternative hogst- og foryngelsesmetoder bør særlig vurderes på slike arealer. En skogbehandling basert på naturlig foryngelse synes fullt ut mulig gjennom taktiske inngrep, men det vitenskapelige grunnlaget for å kunne gi tilrådinger om hogstføring fremstår som sterkt mangelfullt. De få hogst- og foryngelsesforsøk i gran som er basert på naturlig foryngelse er gjennomgående lagt ut i bestand som har rikelig med dvergplanter (forhåndsgjenvekst). Til tross for denne utvalgsskjevheten er foryngelsesresultatet etter skjermstillinger, gruppehogster, kanthogster og bledningspregede hogster (inkl. fjellskoghogst) svært varierende. Med mindre rikelig reaksjonsdyktig forhåndsgjenvekst overlever foryngelseshogsten, må ventetid påregnes ved naturlig foryngelse. På steder med frisk fuktighet og liten vegetasjonskonkurranse er ventetid på 5-20 år ikke uvanlig, på steder med høgvokst urte- og bregnevegetasjon og/eller en ny suksesjonsfase med bjørk er ventetid på mer enn 40 år angitt. På generell basis angir de vitenskapelige arbeidene at et tilfredsstillende foryngelsesresultat ved naturlig foryngelse i barskogene er knyttet til: at markdekket er blitt såret fra vindfall eller fra utdrift av tømmer og det finnes mange gode spireplasser (råtnende stubber og læger, blottet mineraljord) at det går kort tid til brukbare frøår etter hogst(ene) at tettheten i gjenstående skog er så høg at vegetasjonen i felt- og bunnsjikt dempes, og slik at spireplanter kan etablere seg at tettheten i gjenstående skog er så lav at gjenveksten kan utvikle seg fra småplantestadiet. For furu er glissen frøtrestilling den foryngelsesmetode som er mest velprøvd, og metoden har gjennomgående gitt et tilfredsstillende foryngelsesresultat på de svakeste markslagene. Vinterbeiteskader fra elg fremstår lokalt som et betydelig problem for gjenveksten av furu, på visse steder er det rapportert beiteskader på gran. Særlig i forkant av gode frøår er markberedning som hjelpetiltak rapportert å kunne lette etableringen, både i gran- og furuskog. Såing som kulturmetode viser varierende resultater.
Authors
Christian E. MongAbstract
The strategy for genetic conservation in Norway aims to manage existing adaptions and thus secure each species\" ability to adapt to environmental change and to evolve. The main aims of this report are three-fold:register the regeneration of lime/linden Tilia cordata Miller in three regions of Southern Norwayidentify factors influencing regenerationsuggest means to secure a sustainable management of this species. A total of 27 sites were studied in the eastern, southern, and western regions of South-Norway. Environmental variables were sampled from 217 genets of lime. The topography was categorised, shoots (shorter than 137 cm above grond) counted, and the diameters of all stems (taller than 137 cm) measured. A search was made for seedlings at every site.Of the adult limes, 53% were rooted in ground sloping more than 30 in topography classified as scree or precipice. There was a positive assosiation between clonal regeneration, expressed as number of stems per genet, and steep terrain. The populations of lime in Southern Norway may thus be the survivors after more extensive forests 5-6000 years before present.By looking at frequencies of stems per diameter class, after an approach by Leak (1965), one may evaluate population dynamics based on data collected from one season only. According to this approach the populations for all three regions are evaluated as stable or growing in the sense that the density of stems per genet may be increasing.Only 11 seedlings of lime were found. These were all found in the climatically warmest parts of the country, in southern Vest Agder and inner parts of Oslofjorden. Most of them had established in dense vegetation on relatively level ground. Hence, different factors may govern sexual and clonal regeneration - and steep terrain does not seem to be a part of the regeneration niche of seedlings.A series of studies from Great Britain demonstrate that lack of sexual regeneration in lime is attributable to low temperatures. Fruits collected in northern England and Scotland are unfertilise because the pollen tube does not grow into the stigma in the prevailing climate of that region.Many parts of South-Norway have comparable temperatures during the flowering season of lime. Based on fruit collections from three years in Sogn og Fjordane, in 1994, 1995, and 2004, there is evidence that at least some years fertilisation takes place and some embryos develop. Still, temperature is the most plausible factor that may limit the sexual regeneration of lime in South-Norway - many of the embryos have not ripened properly, indicating a too short growing season.The importance of this factor should be further studied by germination experiments. In addition to germination tests, mapping of genetic variation both at the within and at the between stand level of lime is recommended to ensure a sustainable management can be given to lime in Norway.
Authors
Svein Eilertsen Lise HattenAbstract
Praktiske forsøk har vist at det kreves solide permanente inngjerdinger for å sikre foryngelse av bjørk i områder som beites intensivt av sau og storfe.
Authors
Marianne BechmannAbstract
Avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har vært et miljøproblem i Norge de siste årtier. Avrenningen er avhengig av faktorer relatert til naturgitte og driftsmessige forhold. Noen arealer kan defineres som kritiske arealer for fosforavrenning. Det gjelder bl.a. arealer med stor erosjonsrisiko, arealer som ligger nær inntil en resipient eller arealer som får eller har fått tilført store mengder fosfor i form av mineral- eller husdyrgjødsel. For å kunne definere kritiske arealer for fosforavrenning, er det i USA utviklet et indekseringsverktøy til bruk på gårdsnivå. Fosforindeksen lister opp faktorer som har betydning for fosforavrenning og beregner en samlet indeks for hvert skifte. Denne fosforindeksen kan brukes av bøndene eller forvaltningen i et nedbørfelt for å prioritere tiltak mot fosforavrenning på arealer med høyest risiko. Avhandlingen omfatter utvikling av en norsk fosforindeks. Den er basert på kunnskap oppnådd gjennom Program for jord- og vannovervåking, vitenskapelige undersøkelser i felt og laboratorieforsøk, samt resultater fra tilgjengelig norsk og internasjonal litteratur. Både kilde- og transportfaktorene er vektet i forhold til betydning for fosforavrenning, og det beregnes en samlet indeks for hvert skifte i nedbørfeltet. En høy fosforindeks betyr at det er stor risiko for fosforavrenning fra et skifte. Avhandlingen omfatter også en vurdering av hvilke data som er tilgjengelige for å estimere de ulike faktorer i fosforindeksen. Det er lagt vekt på at dataene som skal inngå i fosforindeksen er tilgjengelige på skiftenivå for bøndene uten det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser. Det er imidlertid behov for forbedringer av datagrunnlaget, spesielt for hydrologiske forhold, blant annet fordelingen mellom overflate- og grøfteavrenning. Fosforindeksen ble utprøvd på nedbørfeltnivå for seks felter på sør-øst landet. Feltene inngår i Program for jord- og vannovervåking. Rangering med fosforindeksen stemte godt overens med de målte verdiene fosfortap for nedbørfeltene (R2=0,79). I etterkant ble fosforindeksen prøvd ut på skiftenivå i et nedbørfelt (Skuterudfeltet) i Akershus. Det ble målt forskjeller i fosforavrenning fra ulike delnedbørfelt. Analyse av de målte konsentrasjoner viste at jordens fosforinnhold har stor betydning for de relative forskjellene i fosforkonsentrasjoner målt i avrenning. Det ble også vist en god sammenheng mellom relative fosforkonsentrasjoner i avrenning fra delnedbørfelt og P indeksen (R2= 0,66). I nedbørfeltforvaltningen er det er behov for et verktøy som kan definere kritiske arealer for fosfortap. Avhandlingen viser at fosforindeks kan brukes som et verktøy i arbeidet med å redusere fosfortapene fra jordbruket.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.
Authors
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergAbstract
Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden 2000- 2003. Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i 2004. De nye sortene "Himbostar", "Joan Squire" og "Polka" hadde alle bedre bærkvalitet enn "Autumn Bliss", men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i 2005.
Authors
Stein Harald Hjeltnes Jan Meland Torbjørn Takle John Harald Rønningen Tomas HesthamarAbstract
Artikkelen oppsummerer inntrykk frå ein studietur for å sjå på frukttreproduksjon og plantemateriale i Belgia og Nederland. Gartnerhallen sette saman ei arbeidsgruppe på 5 personar, og finansierte studieturen som skulle klarleggja konkurransesituasjonen og finna strategiar for norsk produksjon. Nær 100% av alle epletre som vert produserte var knipetre - dette er 2-års tre som ber gode avlingar året etter planting. Prisen er ikkje høgare enn for eitt-årig grønpisk i Norge, så konkurransen for norske frukttreplanteskular vert særs hard ved evt. opning for import av eple- og pæretre.
Authors
Lars Tørres Havstad Åge Susort Frank EngerAbstract
Det er ikke registrert sammendrag