Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bruno Mezzetti Maurizio Battino Jan Schaart Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Jahn DavikSammendrag
Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.
Sammendrag
I slutten av august 2006 vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi og mjøldoggsoppen Erysiphe flexuosa.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for utbygging av Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Delutredningen vurderer konsekvensene for reindrifta dersom vindparken blir bygget.
Sammendrag
I august 2006 vart det for første gong gjort funn av mjøldogg (Erysiphe syringae syn. Microsphaera syringae ) på vanleg syrin (Syringa vulgaris) ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.
Sammendrag
Prosjektet hadde som målsetning å øke interessen for verdiene i kulturlandskapet i Forradalen, Stjørdal kommune, slik at disse kunne legge et grunnlag for ulike tiltak og aktiviteter i framtida. Flere møter, befaringer og en markdag ble gjennomført som en del av mobiliseringen i prosjektet. Prosjektet skulle bidra til flere søknader om SMIL-midler i årene framover. I en spørreunderøkelse svarer flere bønder at har fått økt kunnskap og større interesse for kulturlandskapet og at flere nå kommer til å søke SMIL-tilskudd eller regionalt miljøprogram som følge av prosjektet.
Forfattere
Olav Arne Bævre Øystein Lund Bø Svein GrimstadSammendrag
Den norske veksthusnæringen bruker anslagsvis vel 1 000 GWh per år. Den primære energikilden er i dag elektrisitet fulgt av naturgass/propan. Elektrisk energi er både fleksibel (lys, varme) og enkel i bruk, mens olje er i dag mest å betrakte som ren "back-up"-løsning. Bruk av naturgass er imidelrtid økende i områder hvor den er tilgjengelig. I Rogaland er nå 103 gartnerier knyttet til Lyses gassnettverk, og veksthusnæringen bruker naturgass tilsvarende ca. 180 GWh per år. Det utgjør nesten 50 % av rør-transmitert naturgass i regionen. I artikkelen drøftes mulighetene for bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde, og en bedre utnyttelse av energi generelt.
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Bakgrunn Målsettinger Lokaliteter og metoder Anvendelse av JOVA-data Muligheter framover
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Statistikk og spredningsveier Søkespekter Miljøfarlighetsgrenser Resultater bekker og elver Resultater enkeltpesticid Konklusjoner
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Foredraget innholdt følgende: Statistikk og spredningsveier for pesticider Formål - pesticidovervåking Overvåkingsfelt og metoder Miljøfarlighetsgrenser Resultater bekker og elver Resultater drikkevann Hva vet vi om Mjøsa?
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Satsing på nye arter er en tidkrevende prosess, som krever stor innsats fra både forskning, planteforedling og næringen selv. Det er vanskelig å skaffe finansiering til langsiktig forskning på nye arter, næringen er nødt til å være med i arbeidet fra starten. Det er også et positivt aspekt i dette, når næringen er involvert vil det være lettere å få produktene ut på markedet. En viktig faktor for suksess er at en får prøvd ut tilstrekkelig med genetisk materiale, og at en velger ut sorter/arter som har en mulighet for å vokse i vårt klimaområde. En bør derfor bruke tid på å få tak i det mest egnete plantemateriale, før en starter. Internasjonalt samarbeid er viktig i denne fasen. Dessuten må en sikre seg at en ikke får med seg farlige planteskadegjørere ved import. Frukt og bær er flerårige vekster, derfor er utprøvingen både dyr og tidkrevende. Den innledende utprøvingen bør foregå på forskningsinstitusjoner, fordi store forsøk med mange sorter er vanskelig å tjene penger på, men så snart en kan velge ut ett fåtalls aktuelle sorter bør disse plantes ut hos produsenter. I