Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
During the first half of the 1990-ies, the microlepidopteran Argyresthia retinella Zeller (Lepidoptera: Yponomeutidae) had an outbreak in mountain birch (Betula pubescens Ehrh. ssp. czerepanovii (Orlova) Hamet-Ahti) forests along the coast of northern Norway. In these regions, A. retinella has a univoltine life history and passes the winter as diapausing eggs, contradictory to previous reports from more southern latitudes of Europe, where newly hatched larvae overwinter. Eggs were deposited under lichen, mainly on branches and twigs, and avoided freezing by their ability to supercool. The mean supercooling points (SCPs) from October to March ranged between -35.5 and -36.5 C (lowest in January), and the eggs did not survive exposure below these temperatures. Diapause was terminated in the middle of February, and in April and May the SCP rose to about -30 C. Pre-freeze mortality was evident and had a significant impact on survival when eggs were exposed to temperatures above the SCP.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Granbarstripesopp er vanleg på gran i Sør-Noreg. Angrep fører til daude nåler og dermed redusert vekst. Trea vert ikkje heilt øydelagde, men prydverdien i anlegg vert redusert. Soppen angrip 10-40 år gamle grantre, og den er truleg ingen trussel mot juletreproduksjonen.
Forfattere
Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I fire feltforsøk, som varte fra høsten 1993 til 2000, økte flerårige og overvintrende ugrasarter ved redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying høst eller vår. Viktige arter var åkertistel, kveke, balderbrå, tunrapp og vassarve. Ved direktesåing ble flerårige arter, som vanligvis fins i grasmark, observert. Spillkorn av havre økte ved plogfri jordarbeiding. En kombinasjon av glyfosat og frøugrassprøyting var nødvendig for å bekjempe ulike biologiske grupper av ugras i systemer med redusert jordarbeiding. Hvis det ble høsta seint, var effekten på kveka bedre hvis glyfosat ble sprøyta om våren eller i moden byggåker enn seint om høsten. Ved redusert jordarbeiding var flere ugrasfrø funnet i 0-10 cm jorddyp enn i 10-20 cm jorddyp. Ulik jordarbeiding resulterte i mindre forskjeller i frøbanken i 1999 enn i 1996.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Virkningen av redusert jordarbeiding og soppsprøyting på kornsjukdommer ble undersøkt i feltforsøk. Etter 3 års ensidig dyrking av av hhv bygg og havre, var det en årvis økning i angrepene av grå øyeflekk og havrebladflekk (septoria). Behandling med propikonazol gav en god bekjempelse av sjukodommene i de fleste forsøkene. Det ble funnet mest grå øyeflekk etter høstharving. Etter pløying var det i de fleste tilfellene bare ubetydelige angrep. Direkte såing i havre gav mer sjukdom enn høstpløying. Ved vekstskifte med en annen kornart i ett år, ble grå øyeflekk angrepene redusert 17 ganger mer enn angrepene av havrebladflekk.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Fire felteksperimenter ble gjennomført i syv år (1994-2000). Resultatene fra de fire første årene er rapportert tidligere (Andersen 1999), her gis resultatene fra de siste tre årene. Den indirekte virkningen av ugras var viktigere enn den direkte virkningen av jordarbeidingen. Havrebladminerflue og havrebladlus var mer tallrike i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga. frodigere planter. Det forekom generelt flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding, men noen slik forskjell kunne ikke registreres for kortvinger. Flere løpebille- og kortvingearter viste samsvar med ulike ugrasplanter i sin forekomst.