Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Fleire forsøk vart gjennomført for å sjå på ein mogleg effekt av to forsvarsaktivatorar (acibenzolar-S-methyl og kitosan) på motstandsevne mot rotstokkròte og raud marg i jordbær. Begge stoffa hadde god effekt mot rotstokkròte hjå to ulike jordbærsortar, og effekten auka når tida mellom behandling og smitting vart utvida frå 2 til 20 dagar. Det var ingen skilnad mellom behandlingane når konsentrasjonen av acibenzolar-S-methyl vart auka frå 10 til 1000 µg a.i./plante. For kitosan var effekten best i dei lågaste konsentrasjonane.cibenzolar-S-methyl og soppmiddelet Aliette. Berre acibenzolar-S-methyl hadde effekt mot raud marg (Phytophthora fragariae var. fragariae), og verknaden var der framleis når plantene vart smitta 40 dagar etter behandling. For begge sjukdomane var effekten av elicitorane samanlikneleg med effekten av fungicidet Aliette.

Sammendrag

Two putative elicitors (Bion and chitosan) showed effect against crown rot (Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet) in strawberry in preliminary experiments, and were tested further to investigate the effect of different concentrations, the possible duration of the resistance response and to compare the effect with that of fungicide treatment (phosetyl-Al). The experiments took place in either a greenhouse or a growth chamber. The effect of both Bion and chitosan was enhanced when the time between treatment and inoculation was prolonged from 2 to 20 days. Bion showed increasing effect when the concentration was raised from 50 to 1000 mg per plant, while chitosan seemed to have a negative effect when the concentration exceeded 250 mg per plant. There were no significant differences in disease score between phosetyl-Al (0.3 % solution), Bion (100 µg/plant) and chitosan (100 µg/plant) treatments when applied 15 or 5 days before inoculation. The effect of Bion and chitosan was also tested against red stele (P. fragariae Hickman var. fragariae) in strawberry in a growth chamber. Both compounds were applied in 2 concentrations (50 or 250 µg/plant) at 4 different times (either 5, 10, 20 or 40 days before inoculation), and phosetyl-Al (0.3 %) was included as a control. Chitosan had no effect at all, while phosetyl-Al and all treatments with Bion reduced the severity of the disease significantly. There was no significant difference between the effect of 250 µg Bion and phosetyl-Al when both compounds were applied at the same time.

Sammendrag

Artikkelen gjev ei oversikt over nyare litteratur som omhandlar kva innverknad miljø og driftsformer på avling og kvalitet hjå søtkirsebær. Hovudvekt er lagt på temperatur, nærings- og vassforsyning, bruk av bioregulatorar og grunnstamme og formingsmåtar.

Sammendrag

Selv om forebyggende insektsprøyting ofte betraktes som ugronomisk og lite miljøvennlig, vil det som regel være en god forsikring å blande inn en liten dose pyretroid, f.eks. 10-20 ml Fastac pr daa, ved vekstregulering av annet års og eldre grasfrøeng. I engkvein og rødsvingel bør slik innblanding være obligatorisk.

Sammendrag

Artikkelen gjev eit innblikk i dei inntrykka ei gruppe produsentar frå Sogn og Fjordane fekk i samband med vitjing hjå ein dansk pæreprodusent og nordisk frukt og bærkonferanse på Fyn. I Danmark har dei klart å fått til ein oppsving i pæreproduksjonen, og dette er tufta på ei spesialisering ved dyrking av sorten Clara Frijs. Artikkelen summerer opp dyrking, varehandsaming og marknadsføring.

Sammendrag

I middel for tre forsøk i 2001 og 2002 er det oppnådd en usikker meravling på 16% ved sprøyting av kvitkløverfrøengene med Perfektion (100 ml/daa) like før begynnende blomstring i juni. Meravlinga har vist dårlig sammenheng med den synlige skaden av kvitkløversnutebiller i form av huller i bladene eller gnag på frøene, og vi vet derfor ikke om det er snutebiller eller andre skadedyr som bekjempes. Perfektion er farlig for bier og andre pollinerende insekter, og eventuell sprøyting må derfor utføres før blomstring.