Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trekronene til gran og furu ble tettere mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Flere furu- og bjørketrær hadde frisk grønn farge, mens flere grantrær hadde mer enn 10 % misfarging i krona sammenlignet med året før. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 36,6 % av bjørketrærne. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang i kronetetthet siden året før, men mest nedgang på Sør og Østlandet Kronefargen i denne landsdelen ble også mest redusert. Dødeligheten var omtrent som i tidligere år, med unntak av yngre furu (<60 år) hvor dødeligheten var større enn tidligere (0,6 %). Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, det vil si ”landsrepresentative overvåkingsflater” og ”skogoppsynets overvåkingsflater”, på 13 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordbærsnutebille biter av knopper i jordbær og bringebæ i forbindelse med egglegging. En studie i østlandske jordbærfelter (første- og tredjeårsfelter) viste at billa tidlig i sesongen er mest aktiv på den siden av dobbeltraden som vender mot vest og sør. Senere i sesongen jevner forskjellen innen dobbeltraden seg ut. Det var ikke forskjell på kanten og midten av åkeren i antall avbitte knopper selv om det var flere biller i kanten. Jordbærsnutebilla la som regel ett egg per knopp (66% av avbittte knopper), men det var også vanlig med flere (21%) eller ingen (13%) egg. Avbitte knopper uten egg var som regel urørte av billa (ingen gnag på selve knoppen). Studiet påviste for første gang i litteraturen at billa kan bite av hele blomsterklaser i stedet for en og en knopp. Dette øker skadepotensialet per bille.
Forfattere
Karl-Christian Nordby Anne Straumfors Halstensen Oleif Elen Per-Erik Clasen Wenche Langseth Petter Kristensen Wijnand EduardSammendrag
Kornstøv ble samlet inn fra 92 norske gårdsbruk i 1999 og 2000 og soppgifter tilhørende gruppen trichotecener ble funnet i støvet i mengder fra
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
fenologisk utvikling hos timotei og engsvingel
Forfattere
Cheng Fang Trygve S. Aamlid Øyvind Jørgensen Odd Arne RognliSammendrag
Fenotypisk og genotypisk variasjon for frøavling og relaterte karakterer (skytedato, plantehøyde, antall frøstengler, tursenfrøvekt, frøavling pr frøtopp, fertilitet og lengde og bredde av flaggbladet) ble studert i en fullsøskenfamilie av engsvingel i klonforsøk (enkeltplantefelt) på Landvik og Ås. Genotypisk variasjon var signifikant for alle karakterer og genotype x miljø samspill var signifikante for skytedato, antall frøstengler og frøavling. Frøavling og tilhørende avlingskomponenter viste størst genotypisk variasjon. Skytedato viste et stort genotype x miljø samspill, sannsynligvis på grunn av svært forskjellig opphav for de to foreldrene til fullsøskenfamilien. Path-koeffisient analyse viste at at fertilitet, uttrykt som frøavling pr lengdeenhet i frøtoppen, var avlingskomponenten som hadde størst betydning for frøavlinga, deretter fulgte antall frøstengler, plantehøyde og bredden av flaggbladet. Bredden av flaggbladet og plantehøyden hadde stor indirekte effekt på frøavlinga gjennom fertiliteten av frøtoppene. For gras til fôrproduksjon er dette er første gang betydninga av flaggbladets størrelse for frøavlinga er demonstrert.