Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Arguments for developing explicit ways of clarifying the scope of scientific methods are the content of the first paragraph. Then several concepts like phenomenon, parameter and model are defined and discussed, and ideas for developing a classification system of meteorological phenomena are introduced. The well known general scientific method, the hypothetico-deductive principle is then discussed and given a more restrictive interpretation than usual, and the outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of meteorological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. In the concluding paragraph the potential use of the classification system and documentation system outlined in the paper is discussed. References: Sivertsen, T.H. ,2004, Discussing scientific methods and the quality of meteorological data, part of a report to be published by COST 718 ACTION( `Meteorological Applications for Agriculture"), 19 p (In press)
Forfattere
Arve Arstein Marit Henjum HalsnesSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Særleg ille var situasjonen i Sunnfjord, men også andre kommunar fekk store problem med fornying av enga i fjor. I Fortun i Luster kommune og i fleire nordfjordbygder var det mange som hadde store areal skadde av isbrann. I Hordaland var det lite skade samanlikne med Sogn og Fjordane, men ein del gardsbruk i Vaksdal og Voss fekk mykje av enga øydelagt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omhandler vurderinger knyttet til hygienisk belastning fra bruk av husdyrgjødsel i Jonsvatnets nedbørfelt og forslag til soneinndeling og nye klausuleringsbestemmelser etter forslag fra Trondheim kommune. Det er foretatt en befaring på eiendommer med husdyrdrift sammen med grunneiere og kommunen. Ved befaring ble det vurdert risiko for avrenning fra punktkilder, spredeareal for husdyrgjødsel, topografiske forhold av betydning for avrenningsrisiko, forekomst og behov for buffersoner. På bakgrunn av litteraturgjennomgang, befaring og kommunens forlag til soneinndeling er det gitt anbefalinger om tiltak. Det foreslås at enkelte arealer unntas fra spredning av husdyrgjødsel og at enkelte arealer unntas fra beiting. Disse areal er avmerket på kart i rapporten. Det er foretatt en vurdering av forholdene på det enkelte gårdsbruk og det foreslås at det gjøres avtaler tilpasset hver eiendom i stedet for bare generell soneinndeling. Det foreslås å etablere 15meter brede buffersoner langs bekker og kanaler og 20 meter buffersoner langs vann. I buffersonene skal det ikke beites eller spres husdyrgjødsel. Rapporten omhandler også vurdering av fangdammer og gir forslag til lokalisering av nye fangdammer.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 12. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Forfattere
Rut Skjevdal Stine Vandsemb (permisjon)Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.
Forfattere
Wenche E. DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Trandem Solveig Aasen Eline B. Hågvar Jørn Haslestad Solveig Haukeland Anita SønstebySammendrag
Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003. Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Jordskokk (Helianthus tuberosus L.) er en flerårig plante i kurvplantefamilien og en nær slektning av solsikke. Den dyrkes spesielt på grunn av sine rotknoller som har en frisk, nøttaktig og søt smak og kan spises både naturell, kokt, og stekt. Knollene utmerker seg ved et høyt innhold av karbohydraten inulin som har søtsmak, men går ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet og dermed kan være lovende blant annet i kosthold for diabetikere. Inulinet har også svært god virkning på tarmhelse ved å favorisere de sunne bifido bakteriene og hemme patogene bakterier i tykktarmen. Stoffet øker også opptak av kalsium og andre mineraler og stimulere syntesen av B-vitaminer. Jordskokk er sammen med sikori den viktigste inulinkilden som benyttes i industriell sammenheng for utvinning av inulin. Denne spesielle grønnsaken er ennå ikke for salg i vanlig detaljhandel i Norge, og den dyrkes kun i mindre skala for lokalt salg. Det importeres imidlertid en del jordskokk til resteurantnæringen. Ved Planteforsks avdeling på Landvik i Grimstad finnes det en samling med 40 kloner av jordskokk som er samlet inn fra hele Norden i regi av Nordisk Genbank. Det er stor interesse for å undersøke dette materialet nærmere med tanke på innhold av inulin, avlingspotensial og smak for å finne frem til en sort med som egner seg for kommersiell dyrking her til lands. Det kan også være interessant å prøve flere utenlandske sorter under norske forhold. Ernæringsfysiologiske studier av jordskokk i tilknytning til helse vil være et viktig ledd i å øke kunnskapen om potensialet til denne spennende grønnsaken.