Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Indusert resistens er eit fenomen der plantene sine eigne forsvarsmekanismar vert aktivert ved hjelp av middel som ikkje har direkte effekt på skadegjeraren. Fordelen med bruk av slike middel er at skadegjeraren ikkje bygger opp resistens mot det, og det har effekt mot eit breitt spekter av sjukdomsframkallande organismar. Middel som induserer resistens har vist seg å ha like god effekt mot rotstokkròte og raud marg i jordbær som det mest brukte kjemiske middelet.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Børtnes Even BratbergSammendrag
Indre misfarging av kålrotsorten Vigod var et problem for flere produsenter i 2002. Skaden artet seg som grå snittflater ved gjennomskjæring. Det er blitt hevdet at tørke i vekstsesongen kan føre til slik missfarging i røttene. For å finne ut om denne skaden kan skyldes tørke i deler av vekstperioden, ble sortene Vigod og Vige dyrket uten nedbør og vanning i slutten av vekstperioden, sommeren 2003.
Forfattere
Anders Often Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann Norderhaug H. SickelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet ”Kartlegging av landskap i samband med bruks- og verneplan for Lomsdalen-Visten området. - En oppfølging av St. meld. nr 62 (1992-93) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge” har som mål å avgrense ulike landskapsområder og klassifisere disse etter deres tilhørighet i landskapstyper. Sentralt for både inndeling og avgrensning er de enkelte områders skala og romvirkning, noe som i de fleste tilfeller er gitt av landskapenes hovedform. Kapittel 2 tar for seg valg av metode, med en beskrivelse av romlig landskapskartlegging ut fra seks landskapskomponenter, samt kriteriene variasjon, inntrykkstyrke og helhet. Vi redegjør også om tilnærmingen som er brukt ved landskapsevalueringene. I tillegg har vi også er kort presentasjon av begrepene inngrepsfri natur og urørthetsklasser. Kapittel 3 gir en kort presentasjon av de fire landskapsregionene innenfor utredningsområdet for bruks- og verneplan for Lomsdal-Visten, i deler av Brønnøy, Vevelstad, Grane og Vefsn kommuner, Nordland. Kapittel 4 presenterer landskapsområder som ble befart/tolket sommeren 2003 og 2004 i forbindelse med utredningsarbeidet. Totalt er 53 landskapsområder avgrenset og typologisert i sju forskjellige landskapstyper som er identifisert innenfor området, nemlig; LT1 Brede fjordløp, LT2 Smale fjordarmer og fjordbotner, LT3 Trange elvedaler og storforma juv, LT4 Fjordvendte fjelldaler, LT5 Storforma U-daler under tregrensa, LT6 Storforma U-daler over tregrensa, LT7 Høyfjellsplatåer og større fjelltopper. Kapittel 5 gir en kortfattet oppsummering av Lomsdal - Visten områdets landskapskvaliteter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine EggenSammendrag
Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av DDT-nivået i sedimenter i Skolebukta i Ørsjøen. Helserisiko i forhold til fiskekonsum og drikkevannskvaliteten er blitt evaluert av Mattilsynet. Følgende konklusjoner og anbefalinger er gjort: 1) DDT-konsentrasjonen i fisk fanget i Skolebukta i Ørsjøen er i henhold til SFTs klassifiseringssystem for egnethet til fritidsfiske betegnet som ikke egnet. Denne klassifiseringen gir likevel ikke grunnlag for å fastsette restriksjoner for omsetning og konsum av fisk. 2) En kostholdsvurdering av konsentrasjonen viser at det ikke er behov for noe ytterligere kostholdsråd utover det som allerede eksisterer generelt for gjedde i norske innsjøer. 3) Det er ikke påvist detekterbare konsentrasjoner av DDT i drikkevannsprøve tatt i Ørsjøen i år. 4) Kartleggingen viser ingen nedgang i DDT-nivået selv mange år etter avsluttet bruk. 5) Konsentrasjonsøkningen i dypeste punkt fra 1998 til 2004 kan indikere spredning utover fra Skolebukta. 6) Basert på DDT-nivået i sedimentene er det kartlagte området delt i tre områder. Område A (50000 x høyere enn SFTs klasse V sterkt forurenset) er strandkanten fra landsiden i Skolebukta: massen anbefales fjernet fordi den er en forurensingskilde som vil bidra til fortsatt spredning av DDT til Ørsjøen. Område B (opptil 60 x klasse V) er indre del av Skolebukta: anbefales tiltak fordi området høyst sannsynlig vil være en forurensningskilde til videre spredning av DDT og en negativ miljøpåvirkning av økosystemet. Område C (opptil 3 x klasse V) er området fra Grytberget og utover: det anbefales at behovet for tiltak blir vurdert etter at tiltak i området A og B er gjennomført. DDT og DDE utgjør en miljøtrussel på grunn av langsom omsetning i naturen (finnes i naturen lenge etter at DDT ble forbudt), stor evne til bioakkumulering i næringskjeden, samt disse stoffenes hormonforstyrrende effekter. DDT er derfor en av de mest fokuserte miljøgiftene i verden. For valg av tiltaksløsninger pekes det på at DDT er en organisk miljøgift og at det finnes behandlingsmetoder som stimulerer til nedbrytning av DDT.