Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengige av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering både av vann- og næringstilførsel.
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som gir avling 2–3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær av en tilfredsstillende kvalitet. For å klare dette må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, og derigjennom utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens sju planteprodusenter. Det er derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her presenteres noen foreløpige resultater for bringebær etter ett forsøksår.
Sammendrag
En rekke ulike plantearter er de senere årene blitt genetisk transformert. Overføring av nye gener eller endring av plantens egne gener, har resultert i planter med nye og forbedrede egenskaper. For planteforskningen har utvikling av genmodifiserte (GM) planter stor betydning, men skepsisen mot bruk av slike planter i landbruket er stor. Ny teknologi åpner for nye muligheter.
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium-toksiner i korn kan utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. For å kunne redusere dette problemet er det viktig å forstå hvordan soppinfeksjonen skjer og når, hvordan og hvor mye soppene produserer av de forskjellige toksinene. Det er nødvendig å utvikle gode metoder for å kunne detektere og kvantifisere toksinene, samt modeller for å kunne forutsi sannsynligheten for at kornet er kontaminert med mykotoksiner.
Forfattere
Gunnhild Wærstad Takle Lisbeth J. Hyman Ron Wheatley Paul Birch May Bente Brurberg Ian K. TothSammendrag
Bakterien Pectobacterium atrosepticum forårsaker stengelråte og bløtråte på potet. Til tross for stor utbredelse vet man lite om bakteriens liv utenfor potet. Vi presenterer her forsøk som peker mot en alternativ livsstil for P. atrosepticum som en mulig symbiont på brassica-røtter i tillegg til dens velkjente rolle som potetpatogen. Dette kan få konsekvenser for bekjempelsesstrategier mot denne bakterien.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum fins på alle dei viktige frukt- og bærartane våre og på fleire artar av prydplanter og ugras, men gjer størst skade i kirsebær og eple. Soppen er ei utfordring, fordi han har mange vertplanter, kan leva på enkelte plantedelar utan å utvikla symptom og fordi symptoma ofte ikkje vert synlege på fruktene før etter hausting.
Sammendrag
Det første og viktigste trinn i bekjempelse av planteskadegjørere er en korrekt identifisering av organismen som forårsaker skade. Testmetoder som er basert på deteksjon av arvestoff (DNA) til en organisme har vist seg å være svært nyttige i diagnostikken. Vi har etablert en DNA-basert test for identifisering av potetcystenematoder.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May SæthreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.
Faglig kapittel – Økende omfang av resistens mot sulfonylurea ugrasmidler
Kjell Wærnhus, Jan Netland
Forfattere
Kjell Wærnhus Jan NetlandSammendrag
I dette innlegget gjøres det rede for testresultater fra 2005 og 2006 der det blir påvist resistens eller høy grad av toleranse overfor sulfonylureapreparater i 2 nye populasjoner av vassarve og for første gang i Norge i balderbrå, då, linbendel og stivdylle.
Sammendrag
Ved å utnytte det mobile soppmiddelet metalaksyls kirale egenskaper har man oppnådd en lavere risiko for negativ innvirkning på helse og miljø. Men i enkelte jordtyper kan en miljørisiko likevel ikke utelukkes.