Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det har vært gjennomført en del forebyggende tiltak mot tap av tamrein til rovdyr både i Norge og i Sverige. Det savnes en grundig gjennomgang av de ulike tiltakenes virkning på tap, kost-/nytteeffekt og konsekvenser for andre forhold innen reindrifta. Reindrifta er i større grad enn andre næringer påvirket av årstidsvariasjoner i bl.a. klima og rovviltforekomster. Driftsforhold og driftssystem varierer mye mellom de ulike reinbeitedistriktene i de ulke fylkene. Derfor kan også forebyggende tiltak ha ulik virkning i forskjellige distrikt. Gjennom et forskningsprosjekt ønsker Bioforsk Nord Tjøtta å utarbeide en oversikt over tiltakene som har vært prøvd, og virkningen av disse. Resultatene skal danne et grunnlag for å gi råd om aktuelle forebyggende tiltak i reindriftsnæringa ut fra tapssituasjon og driftsopplegg.
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også i Noreg. Raudkløver i surfôret gav høgare innhald av fleirumetta feitt og mykje høgare innhald av planteøstrogen i mjølka enn kvitkløver.
Sammendrag
Forsøksfelt med hvitkløver og rødkløver i blanding med grasarter ved ulike høsteregimer er gjennom-ført på Nordmøre, Nordland og Troms. Resultater etter to engår viser at rødkløver i eng har gitt større årsavling og tendens til litt bedre fôrkvalitet enn hvitkløverbasert eng. Hvitkløver og vil sann-synligvis gjøre mer av seg i 3. og 4. engår. Høsting av første slått ved begynnende skyting av timotei har redusert årsavlingen, men ga tendens til en liten men ikke signifikant kvalitetsøkning.
Sammendrag
Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å få høyt nok proteininnhold i totalrasjonen må kornet vanligvis suppleres med proteinrikt kraftfôr for eksempel fiskemel eller erter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald LossiusSammendrag
Vi blir rikere og rikere. På 27 år vil vårt forbruk fordobles. I stigende grad kjøper man ikke etter behov, men etter innskytelse, drømmer og følelser. Den nye luksus er rent vann, ren luft og mat uten giftstoffer. Hvordan kan så Bioforsks forskning bidra til å oppfylle disse behovene?
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Jørgensen Lars Olav Breivik Ove Hetland Åsmund Erøy Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag