Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Therese With Berge Haldor FykseSammendrag
Site-specific weed management (SSWM) of annuals will probably only be adopted by Norwegian cereal farmers if a cheap SSWM design becomes available. This could be one camera mounted in front of tractor taking images along a narrow path at the middle of sprayer boom, and nozzles automatically and collectively switched on as economic damage threshold is reached. We tested the suitability of this design ("SSWM, Low") by comparing spraying decisions ("spray"/"not spray") of this low resolution (about 16-m) with a high resolution (about 2-m) design ("SSWM, High"). Study concluded that one camera per spray boom (about 16-m wide) seems suitable because mean spraying error, as compared to "SSWM, High", was only 10%. Mean herbicide reductions were c. 60% for both SSWM designs.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Sitkagranens rolle i kystskogbruket er drøftet - og med spesiell referanse til plantningene i Bergens naturpark
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Sitronmelisse(Melissa officinalis), er en art som vil ha mykje sol og god jod. Overvintringa er avhengig av snødekke og haustetidspunkt. Overvintrar sikkert berre i dei beste klimasonene. Planten kjem frå middelhavslanda. Smaken minner om sitron. Som frisk blir planten brukt i salatar og til fiskerettar. I tørka form blir den brukt i teblandingar.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
I økologiske dyrkingssystemer er belgvekster spesielt viktig på grunn av sin nitrogenfikserende evne. Også ved konvensjonell dyrkning i områder med husdyr har kløver hatt en viktig plass i enga. Belgvekstene er også en god forgrøde for mange vekster uansett system. I senere år er kløver også mer brukt som undervekst og til grønngjødsling, spesielt ved økologisk dyrkning. Dyrkning av kjernebelgvekster som erter og bønner har vært mer begrenset, men omfanget er økende ettersom det er ønskelig med større andel proteinrike vekster for produksjon av økologisk kraftfor. Belgvekstene er helt essensielle for tilførsel av nitrogen i økologiske systemer uten husdyr. Belgvekster kan imidlertid angripes av en rekke sjukjdomme, både jordboende og frøoverførte. Enkelte sjukdommer er velkjente, men økning i omfang av belgvekstdyrking kan ha gitt opphav til nye problemer og til økning i utbredelse av kjente sjukdommer eller mindre alvorlige sjukdommer. Noen sjukdommer angriper bare kløver, andre bare erter og bønner mens flere også kan angripe samtlige velgvektser i større eller mindre grad.
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte avlingar, særleg der ein sår timotei og engfrøblanding. Etter få år endrar botanisk samansetning seg slik at mykje av timoteien vert erstatta av villgras. Fôreiningskonsentrasjonen og til dels proteininnhaldet er høgare i gras som er utsett for beiting enn i gras utan beitepåverknad når ein haustar på same tidspunkt. Likevel er avlingstapet for ny eng som er utsett for sterk hjortebeiting stort. I gjennomsnitt for dei tre første engåra er avlingstapet ved hausting for engfrøblanding 300 Fem/daa og år. Registreringar i eksisterande eng i Eikås Storvald i Jølster syner eit lågare avlingstap. I 2004 var det gjennomsnittlege avlingstapet på 68 Fem/daa, men det varierer mykje mellom bruk. Avlingstap som følgje av hjortebeiting representerer store økonomiske verdiar, og tapet er ulikt fordelt mellom grunneigarar. Det er ei utfordring å finne ein rettferdig måte å jamne ut desse skilnadane. Dette er eitt av måla i prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smaker?" der ein ynskjer å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter frå hjorten.
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.