Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Biologisk ugrasbekjempelse er en miljøvennlig metode som benytter seg av ulike nytteorganismer for selektiv kontroll av ugras. Blant annet har nyttesoppen Phomopsis cirsii blitt undersøkt mot åkerstistel ved Bioforsk Plantehelse i Norge. Soppen hadde liten effekt i feltforsøk, men gode resultater ble oppnådd ved bruk av en russisk sopp.

Til dokument

Sammendrag

På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.

Til dokument

Sammendrag

Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen om biodoer er generell og ikke direkte knyttet til de modellene som finnes på markedet. Prinsippet for avløpsfrie biologiske toaletter er enkelt: Urinen fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biodoer bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetter krever strøm. Biologiske toaletter kan derfor miljømessig sett være et svært godt alternativ til vannklosetter forutsatt rett valg av toalett, dimensjonering og vedlikehold.

Sammendrag

Biomimetic extractions that are used to assess bioavailability of chemicals in soil, can be divided into depleting and non-depleting techniques. This study investigated which of these techniques mimic uptake of the non-ionic insecticide "-cypermethrin in earthworm. It was shown that accumulation of "-cypermethrin in earthworm follows the same pattern as extractability with non-depletive SPME-fibers. Depletive methods like ß-cyclodextrin extraction did not correlate with earthworm accumulation well especially at high soil concentrations. The results indicate that accumulation of "-cypermethrin in earthworm is mainly controlled by aqueous concentrations of freely dissolved compound.

Sammendrag

Bisam, Ondatra zibethicus, er en innvandret art i Sør-Varanger. Dagens bestand etablerte seg i området rundt midten av 1980 tallet. I likhet med mange nyinnvandrede arter viste bisambestanden en sterk vekst ved etableringen, men denne avtok etter ca 10 år. Bestanden av bisam økte kraftig i Pasvik naturreservat i 2006, og er nå på det høyeste siden krakket i bestanden i 1998. Basert på registreringer av hus ble bestanden beregnet til å være 155 individer i Pasvik naturreservat.