Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trygve S. Aamlid Nick JarvisSammendrag
Foredraget viser resulater fra grøntanleggsprosjektene "Benefits and Environmental Risks of Pesticide Application on Scandinavian Golf Greens" og "Effects of Organic Amendments and Wetting Agents on Fungicide Leaching from sand-based golf greens". Prosjektene har vist at risikoen for pesticidutlekking fra golfgreener kan reduseres kraftig ved tilsetning av 20 volumprosent torv eller kompost, og ved regelmessig bruk av vætemidler.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget presenterte sortsguiden for svensk publikum. Se Bioforsk Fokus 2 (18).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en oversikt over de viktigste resultater i prosjektet "Evaluation of organic fertilizers and biostimulants on sand-based golfgreens and football fields". Se Bioforsk Rapport 2 (61) (2007).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredrag gir en oversikt over artsvalg og aktuell sortsprøving av gras til golfbaner i Norden.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget går gjennom grasartenes morforlogi og anatomi som grunnlag for ulike skjøtselstiltak
Forfattere
Trygve S. Aamlid Gunvald Henning JonassenSammendrag
Field trials comparing various combinations of 0, 30 or 60 kg N ha-1 in autumn (September) and/or spring (April) to seed crops of common bent (syn. browntop, US: colonial bentgrass, Agrostis capillaris L.) "Leikvin" (main use: long-lasting pastures and utility turf) and "Nor" (main use: lawns and golf course fairways) were carried out on silt loam soils at Landvik, south-east Norway (58°N) from 1989 to 1994. One trial per cultivar was established in 1989, 1990 and 1991, each trial being harvested for three years. On average, for nine harvests and nine N treatments, "Leikvin" and "Nor" gave seed yields of 276 and 128 kg ha-1, respectively. Seed yields of "Leikvin" increased with increasing N rate up to 60 kg N ha-1 in autumn and 30 kg N ha-1 in spring; no interaction between autumn and spring N rate could be detected in this cultivar. In "Nor", a significant autumn x spring rate interaction indicated a linear seed yield response to N in spring on plots that had received 60 kg N ha-1 in autumn, but a diminishing response to N in spring on plots that had received 0 or 30 kg N ha-1 in autumn; the highest seed yield was produced with autumn + spring applications of 60 + 60 kg N ha-1 in this lawn cultivar. While panicle number and seed number per panicle were equally important for seed yield in "Leikvin", panicle number had the stronger impact on seed yield in"Nor". Seed crops of "Leikvin" were generally taller and more susceptible to lodging than seed crops of "Nor". Year-to-year variations in seed yield level and optimal N regime were less related to crop age than to weather conditions and seed crop management. Given the present prices for fertilizer and seed, it is concluded that Norwegian seed crops of common bent should receive 50-60 kg N ha-1 in autumn regardless of cultivar. Economically optimal N rates in spring are 30 and 60 kg N ha-1 to "Leikvin" and "Nor", respectively.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en oppdatering av igangværende forskinngsprosjekter, men størst vekt på de nye prosjektene som er igangsatt i 2007.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari Bysveen Åsmund LangelandSammendrag
Ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel har førsteårsengene lett for å bli tynne og ugrasfulle. Mange økofrøavlere vurderer derfor alternativ utnyttelse av førsteårsenga. I denne artikkelen presenteres forsøk som viser 10% større frøavling av timotei og 19% større frøavling av engsvingel i andre engår dersom førsteårsenga brukes til fôrproduksjon eller grønngjødsling, sammenlikna frøavl i første engår. Et tradisjonelt slåttesystem med to tidlige slåtter eller avpussinger ser ut til å være gunstig for frøavlinga året etter.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I mai mottok Norsk frøavlerlag gladmelding fra Norges forskingsråd om at Frøavlerlagets forskingsprosjekt "Skadeinsekter ved frøavl av rødkløver" var innvilget. Av denne grunn fikk tjue norske rødkløverfrøavlere i sommer besøk av insektforsker Arild Andersen i frøengene sine (se egen artikkel), og i høst har forsøksringene på Østlandet prøvd å fange biller ved å sette ut vannfeller i kløvergjenlegga. I denne artikkelen beskrives de videre planer for rødkløverprosjektet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag