Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Kurs om ugras i engfrøavlen med følgende innlegg: -Fenomenet frøhvile: Hvor mye ugrasfrø og kulturfrø har du i frøbanken? -Historikk, oversikt og gruppering av ugrasmidler (til bruk i frøavlen) -Systemet for godkjenning og off-label-godkjenning i Norge -Resultater fra ugrasforsøk i frøeng av timotei og engsvingel -Resultater fra ugrasforsøk i kløverfrøeng
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Kjekjøtt er en eksklusiv vare som man må finne et betalingsvillig marked for.
Forfattere
A.J. Murdoch R.A. Nicholls J.L. Gonzalez Andujar D. Benoit A. Davies F. Forcella F. Graziani A.C. Grundy L. Karlsson P. Milberg P. Neve I.A. Rasmussen J. Salonen B. Sera E. Sousa F. Tei Kirsten Tørresen J.M. UrbanoSammendrag
Karakteristikk av frøspiring og frøhvile i frøpartier av meldestokk fra ulike land i Europa og Nord-Amerika ble presentert
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelt kan en si at frøbank er summen av levedyktige frø nedi jorda, både de som er mer eller mindre i hvile (dormante) og de som er spiredyktige umiddelbart. Frø på jordoverflata regnes ofte også som en del av frøbanken.
Sammendrag
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er utviklet under handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Inngangsdata til varslingsmodellene er værdata fra 80 værstasjoner tilknyttet Landbruksmeteorologisk tjeneste, værprognoser fra Meteorologisk institutt og biologiske data innsamlet i samarbeid med Landbrukets forsøksringer. VIPS er åpen og gratis tilgjengelig for publikum på internettadressen www.vips-landbruk.no. For øyeblikket inkluderer VIPS varsel for hveteaksprikk i korn (Stagonospora nodorum), byggbrunflekk (Drechslera teres), grå øyeflekk i korn (Rhynchosporium secalis), storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum), tørråte i potet (Phytophthora infestans), kålfly (Mamestra brassicae) (cabbage moth), kålflue (Delia radicum), gulrotflue (Psila rosae), epleskurv (Venturia inequalis), eplevikler (Cydia pomonella) og gråskimmel i jordbær (Botrytis cinerea).
Forfattere
Hans OvergaardSammendrag
Knowledge of factors that influence oviposition behavior of malaria mosquitoes is critical to vector control measures aimed at larval habitat modifications and source reduction. Anopheles minimus s.l., an important malaria vector in Southeast Asia, generally breeds in clear, unpolluted water along shaded grassy edges of slow-moving streams. The objective of this study was to determine the influence of vegetation and plant structure on An. minimus s.l. ovipositing females. Twenty gravid female mosquitoes per replication were given a choice to lay eggs in bowls surrounded by different combinations of bare soil, grasses, small-leaved plants, and large-leaved plants. An. minimus s.l. females generally preferred to lay eggs in bowls with vegetation. A significantly higher number of eggs were found in bowls with small-leaved plants compared to bowls with grasses (P large-leaved plants > grasses > soil. Further studies are needed to determine the possible roles of plant structure and factors such as semiochemicals in the different species of the An. minimus species complex. Knowledge of female oviposition behavior is essential for the development of locally adapted approaches to source reduction and breeding site interventions.
Forfattere
J Photikasikorn Hans Overgaard J Ketavan S Visetson MJ Bangs T ChareonviriyaphapSammendrag
Behavioral responses of malaria vectors, Anopheles minimus complex, to three classes of agrochemicals in Thailand.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Hans Martin HanslinSammendrag
The Christmas tree seedlings typically appear with initial slow growth during the first 2-3 years. In the next couple of years the trees grow well, and then during the final 2-3 years before harvest the growth frequently is too vigorous. This growth rhythm often requires laborious growth regulation by mechanical or chemical methods. A dense concentration of branches on the lower part of the tree tends to allocate a lot of resources to the tree base, which grows wide and heavy. Such trees are costly to cut and transport and difficult to sell. Therefore, the growers want transplants with rapid growth after planting. To satisfy their demand there is a need for better plant materials than what are available today. More knowledge is needed about the relation between seedling quality, their physiological status and the plants response to different planting dates. In the year 2007 a new project "Seedling qualities and establishment routines for a rapid growth start of Abies nordmanniana and Abies lasiocarpa for Christmas tree production" was established in Norway to improve our knowledge of establishment of Christmas trees. Financial support is given by the Norwegian Research Council, "Skogtiltaksfondet" and "Forskningsfondet for Norsk Pyntegrønt Forsøksring".
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne "overta" et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.