Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Kjemisk tynning med Cerone med ei dosering på 0,05-0,075 % når midtblomen var open eller 0,125-0,150 % ved 10-12 mm kartdiameter tynnte eplesorten Summerred tilfredstillande og auka blomstermengda året etter. Høveleg nivå er ei tynningsgrad på kring 5 frukter pr. cm2 stammetverrmål eller 50-70 frukter pr. 100 blomsterstandar. Fruktene vart større ved tynning ved byrjande blomstring.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Norsk flora inneholder ca 2500 karplanter og av disse finnes 6-700 arter i enger og grasmarker. Ca. 350 finnes bare i disse biotopene, og mange arter har øknomisk eller kulturell verdi. For norsk landbruk er spesielt fôrvekstene av gras eller kløver viktige. Aktiv bruk av grasmarkene for beiting eller fôrslått reduseres dramatisk i Norge, noe som reiser bekymring for forekomst av arter som finnes i disse engene, og for den genetiske variasjonen innen artene, som blant annet framtidig foredling vil være avhengig av. Husdyrhold i Norge startet for ca 6000 år siden, og beiting og slått har påvirket genetisk utvikling og tilpasning i engartene slik at vi i dag har unike genotyper som ikke finnes i vill flora. Genetisk mangfold i disse artene er ikke godt undersøkt, men innsamlinger av frø fra populasjoner ulike steder i landet er gjennomført i regi av NGB. I tillegg til fôrvekstene er disse engene voksested for andre nytteplanter, som feks. krydder- og medisinvekser, slektninger til nytteplantene og arter som har potensiale til å bli brukt mer. Deres forekomst in situ vil være avhengig fortsatt landbruksdrift. Studier har vist at hvis den tradisjonelle landbruksdriften opphører endres artssammensetningen i engene og når endringen er skjedd er det så og si umulig å gjenskape den opprinnelige floraen, og genressurser vil være tapt for alltid. Det er også viktig å merke seg at floraen i beitemarker skiller seg mye fra slåtteengenes flora. Beitemark inneholder mer grasarter, mens slåttemarker har mer urter og tpfrøbladete arter. Slåtteenger domineres av arter som blomstrer tidlig, mens beiteenger generelt har mindre blomsterprakt og artene blomstrer senere. For å hindre utryddelse av artene og deres genetiske variasjon har det Norske Genressursprogrammet initiert prosjekter for å sikre fortsatt drift av verdifulle engarealer. I en pilotfase er verdifulle enger kartlagt for flora og aktuell jordbruksdrift, og det er vurdert om ulike virkemidler kan benyttes for å sikre fortsatt drift.
Forfattere
Stig Lande Morten Eikenes Mats Westin Marc H. SchneiderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Considerable knowledge exists about the effect of aluminium (Al) on root vitality, but whether elevated levels of Al affect soil microorganisms is largely unknown. We thus compared soils from Al-treated and control plots of a field experiment with respect to microbial and chemical parameters, as well as root growth and vitality. Soil from a field experiment established in a 50 year old Norway spruce (Picea abies L.) stand where low concentrations of aluminum (0.5 mM AlCl3) had been added weekly or bi-weekly during the growth season for seven years was compared to a control treatment with respect to microbial and chemical parameters, as well as root growth and vitality. Analysis of soil solutions collected using zero tension lysimeters and porous suction cups showed that Al treatment lead to increased concentrations of Al, Ca and Mg and lower pH and [Ca+Mg]/[Al] molar ratio. Corresponding soil analyses showed that soil pH remained unaffected (pH 3.8), that Al increased, while extractable Ca and Mg decreased due to the Al treatment. Root ingrowth into cores placed in the upper 20 cm of the soil during 28 months was not affected by Al additions, neither was the mortality of these roots. The biomass of some taxonomical groups of soil microorganisms in the humus layer, analyzed using specific membrane components (phospholipid fatty acids; PLFAs), was clearly affected by the imposed Al treatment, but less so in the underlying mineral soil. Microbial community structure in the humus layer was also clearly modified by the Al treatment, whereas differences in the mineral horizon were less clear. Shifts in PLFA trans/cis ratios indicative of short term physiological stress were not observed. Yet, aluminium stress was indicated both by changes in community structure and in ratios of single PLFAs for treated/untreated plots. Thus, soil microorganisms were more sensitive indicators of subtle chemical changes in soil than chemical composition and vitality of roots.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Guido BrucknerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten EikenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag