Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

The aim of this article is to present a concept of using airborne laser scanning (LIDAR), with one scan only, to map defoliation as a forest health variable. The idea is to apply two independent algorithms on the LIDAR data set, to produce both actual and expected leaf area index (LAI) values for every cell in a grid over the area. LAI is estimated based on laser pulse penetration through the canopy layer, and expected LAI values are derived from stand density based on position and height of single trees as obtained from a single-tree segmentation algorithm. The results are preliminary findings from four ongoing and related studies. In the first study repeated laser scans had close to equal extinction coefficients for LAI estimation although the instruments and flight specifications were different. In the second study, based on the findings in the first we derived normal LAI values from extisting and large scale data sets with LIDAR and field data. The main independent variable was stand density, defined as the ratio between mean tree height and mean distance between the trees. The ratio between LAI and stand density was around 0.5, and this is a preliminary standard for a healthy pine forest. In a third study the woody area fraction of LAI was estimated from 14 total harvested trees, and turned out to be slightly below 50% for a healthy pine tree, which means that a totally defoliated pine forest would have an LAI/stand density ratio around 0.2. In the fourth study, these LAI standard values were confirmed with LIDAR data from a severe insect defoliation event in Norway 2005. In conclusion, the present preliminary results demonstrate a potential for application of airborne laser scanning for monitoring or mapping of defoliation as a forest health variable.

Sammendrag

Laminaria has been known in Asia, first as kunbu ("large cloth") and, more recently, as haidai ("sea ribbon"). Internationally, "kelp" is generally used. The main extracted products are alginate, iodine and mannitol, which are used in textile, printing, medical and food manufacturing industries. Laminaria in its whole is also used in a huge variety of products for human consumption. In Europe, the exploited species have been L. digitata, hyperborea and saccharina. Mostly harvested as source of saltworth and iodine, wild thallus have also been used as fertizers in agriculture. In 2005, Laminaria is still harvested as alginates sources in Norway (L. hyperborea : 153 906 t) and France (L. digitata : 74 778 t). No cultivation is actually in place. In the late 1920s, the commercial seaweed Laminaria japonica was introduced into China from Hokkaido (Japan). Although commercial production of kelp harvested from its natural habitat has been carried out in Japan for over a century, mariculture of this cold water species on a very large commercial scale has been realized in China in the 1950s. Since, the Chinese kelp production increased from about 60 000 t annually to over 4 millions tones in 2005, making China the world largest producer of Laminaria. The Chinese success of the kelp cultivation in Asia has mainly depended on the adoption of three important techniques: the floating raft method, low temperature cultivation of summer seedlings, and  application of nitrogen fertilizer in the open sea. The Chinese methods that have made Laminaria production successful are shortly described in this poster.

Til dokument

Sammendrag

Norsk Institutt for Skog og Landskap har etter oppdrag for Tove Bringsvær, Bø ajourført markslag og kartlagt jordsmonnet på dyrka mark på garden Haugehåtveit nedre i Tokke kommune. Jordsmonn og markslag er kartlagt etter gjeldande instruksar og etter gjeldande retningsliner for partsnøytral informasjon frå instituttet. Markslaget blei først kartlagt i 1971, og seinare ajourført basert på fotografering frå 1999. Siste ajourføring skjedde etter feltkontroll 20.-21. mai 2007. Då blei også jordbruksarealet jordsmonnkartlagt. Feltkontrollen førte til endra markslag for tre areal på grunn av omfanget av gjengroing (Figur 2-1, Figur 2-4, Figur 2-6). Den dyrka marka består av djup morenejord dominert av grushaldig siltig mellomsand. Stein- og blokkinnhaldet i øvre ½ meter er vurdert til 5-10m3 per dekar og hellingsgraden varierer mellom 10 - 20%. Klimaforholda er viktigaste begrensande faktor for jordbruksproduksjon. Delar av arealet treng grøfting. Gardskartet viser eit totalareal på 414,9 dekar. Av dette er 25,8 dekar fulldyrka, lettbrukt jord, 367,2 dekar skog med middels bonitet og 10,3 dekar skog med høg bonitet.

Sammendrag

Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er skog, med barskog som dominerende skogtype. Vann utgjør om lag 6% av landskapet. Den-ne strukturen har Nord-Trøndelag felles med Sør-Trøndelag, de indre østlandsfylkene Hedmark og Oppland, og med fylkene rundt Oslofjorden.

Til dokument

Sammendrag

Markslagsinstruksen er hovuddokumetasjonen på arealklassifikasjonssystemet som er nytta i Økonomisk kartverk. Den inneheld ein komplett oversikt over alle markslagsklasser, definisjonar, prinsippa for klassifikasjonen og reglar for praktisk kartlegging i felt. Instruksen har vore nytta heilt sidan oppstarten av markslagskartlegging, men har gjennomgått mange større og mindre revisjonar. Denne utgåva vert den siste sidan ein frå 2007 går over til å nytte AR5 i staden for DMK. Men markslagsinstruksen vil også vere det viktigaste kjeldematerialet til dette nye klassifikasjonssystemet.

Sammendrag

Rapporten inneholder markslagsstatistikk for nasjonalparkene i Norge. Markslaget er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er i all hovedsak kartlagt for områdene under skoggrensa. Mange nasjonalparker ligger helt eller delvis over skoggrensa og vil derfor være ufullstendig kartlagt. Rapporten inneholder opplysninger om 28 nasjonalparker. Øvre Anarjóhka som i sin helhet ligger utenfor det kartlagte arealet er ikke tatt med i oversikten. Avgrensningen av nasjonalparkene er utført av Direktoratet for naturforvaltning og ajourført per 2006. Tre parker har nær 100 % dekning av markslagskart. Ytterligere åtte parker har god dekning. For de siste 17 parkene dekker markslaget mindre enn 10 % av arealet. Totalt foreligger det markslagsinformasjon for 9 % av arealet i de 28 nasjonalparkene som inneholder ØK-areal. Statistikken er utarbeidet etter et initiativ fra Direktoratet for naturforvaltning. For ytterligere informasjon om nasjonalparkene henvises det til Direktoratet for naturforvaltning http://www.dirnat.no

Sammendrag

Foredraget oppsummerte norske erfaringer med feller og luktstoff for bringebærbille utviklet ved SCRI i Skottland. Det blir senere publisert i Proceedings fra møtet (i IOBC/wprs Bulletin)

Sammendrag

Det var høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2006 og konjunkturoppgangen fortsatte med full kraft. I 2006 økte bruttonasjonalproduktet (BNP) for fastlandsnorge med 4,6 prosent dvs. om lag det samme som i 2005. Det er forventet at høykonjunkturen i norsk økonomi i store trekk vil fortsette i 2007, men at veksten vil avta noe sammenlignet med de tre foregående årene, og med bakgrunn i dette anslås BNPveksten for Fastlands-Norge til 3,3 % i 2007. Prisveksten anslås videre til 0,6 % i 2007 mot 2,3 % fra 2005 til 2006. De siste måneders utvikling kan imidlertid tyde på en høyere prisvekst enn forutsatt i 2007. Arbeidsledigheten var på 3,4 % i 2006 og anslås til 2,7 % på årsbasis i 2007...